Snertingdalstreff Har møte på Lindheim Tirsdag 26. september kl. 1900 Temaet er bilder. Kaffespleis Alle er velkommen Rusletur til Redalsetra Tirsdag den 29. august arrangerte Snertingdalstreff rusletur til Redalsetra. 21 historie- og naturinteresserte fra hele bygda møttes ved Seegård kirke og kjørte derfra i samlet tropp inn til setrene. Frank Solbakken orienterte om setrenes historie, som strekker seg over 300 år og mer for enkelte. Årsaken til at redølingene anla sine setre her i gamle dager, utenfor sine egne bygdegrenser, kom av at på den tiden var områdene langsmed hele Snertingdalsåsen allmenning. Og alle gardene i dalføret kunne anlegge sine setre der de selv ville. Slik havnet mange av Redalsgardene her inne på åsen. Vi samlet oss ved Bjørkesetra, ei av setrene som det finnes lite kildeopplysninger om fra tidligere tider. Men den var i bruk enda i 1936, og fra den tida var det flere av døtrene i Bjørke som var budeier her. Josef og Olaug Skundberg leide setra i 1948, men etter det ble det slutt på setringen her. Neste stopp var Strandbakksetra. Denne framstår i dag som et av de fineste seteranleggene i hele Snertingdal, fordi både størhus og fjøs er intakte i sin opprinnelige stand. Skøyen hadde setra opprinnelig og nevnes her alt i 1669, men da antagelig i et leieforhold. Innen 1723 hadde garden egen seter her. Og denne brukte de senere sammen med Strandbakke, som nevnes her i 1865. Men i 1922 solgte Skøyen det halve av sin del av setera og skogen til Strandbakke, og i 1939 kjøpte Strandbakke resten. Petro og Ole Roland var på setra i over 20 år fram til 1926. Setra var i drift til omkring 1950. Så var vi kommet til Engersetra. Denne er også nevnt her i 1669, og i 1723. Men ellers nevnes den ikke oftere i de gamle kildene. Klara Kristiansdatter Enger lå på setra i flere år og hun opplevde å se bjørn nede på Redalsetermyra. Ja, hun opplevde til og med å bli jaget opp i et tre av ei sint bjørnebinne med to unger her inne på åsen. Ellers har vi navnene på mange av budeiene her på 1900-tallet. For ytterligere opplysninger om dette henvises til boka «Sæterbruket i Tverrdalene». Engersetra har i mange år vært åsted for «setermesse», og mange av På kirkevangens lesere har deltatt og har minner fra slike anledninger. Det er for øvrig Henriksveslekt som eier Engersetra i dag. Etter Engersetra var det kafferast på verandaen ved nabostedet, ei større hytte på Engers setervang. Til slutt var vi samlet ved Ødegårdsetra. Det var Amundrud som eide denne setra opprinnelig, og vi vet at garden brukte setra på 1700-tallet. Da Børre Amundrud skulle til seters brukte han å kvile ved en stor stein langs setervegen lenger nede på åsen. Steinen ble senere kalt for «Børresteinen». Om dette var Børre Jensen eller barnebarnet med samme navn vet vi ikke. Senere ble setra solgt til Strandbakke, det var vel en gang på 1800-tallet. Men i 1922 ble den solgt til Ole Hansen Ødegård (Fladsrudødegården). Her var også mange navngitte budeier innom utover på 1900-tallet. Også Ole Roland kom etter å ha vært på Strandbakksetra. Fra 1934 var Olaug Ødegård, datterdatter av Ole Ødegård, budeie her fram til 1939. Fra 1947 var hun her igjen, men var nå blitt gift med Josef Skundberg. Olaug har fortalt mye fra sine år på setra, både på Bjørkesetra, og Ødegårdsetra. Frank Solbakken
Sommertur 7.juli Snertingdal Pensjonistforening og Snertingdalstreff Årets sommertur ble arrangert sammen med Historielaget. Bernt Nygård fra Snertingdaltreff hadde lagt opp turen, som gikk til Hedmark med godt og vel 40 personer. På Moelv kom Tor Erik Nilsen på og var vår bussguide for dagen. Han fortalte om historiske steder og severdigheten vi kjørte forbi, før vi ankom Tante Gerdas kafè som ligger i Hamars eldste hus, Rødegården. Det ble servert varmende kyllingsuppe med brød. Verten fortalte om huset som var kulturhus fra 1849 til 1910. Huset er freda og restaurert fra 2010. Turen fortsatte til Løyten Brenneri, som ble nedlagt i 1995, nå er det Løyten Lys som holder til der. Mange handlet lys og noen foretrakk Bokloftet, der det var utallige bøker å få kjøpt. Så gikk ferden til Domkirkeodden med Middelaldersentret og Hamardomen, der vi fikk en time med undervisning i norsk historie. Hamar ble ett av Norges 5 bispeseter, og byen ble dannet på grunn av det (Hamar-kaupangen). På 1200-tallet ble bispegården bygd som en borg med høye murer for å beskytte biskopen. I 1537 (reformasjonen) ble det slutt på biskopenes makt og Hamar ble «byen som forsvant». Senere ble sentrum liggende der det er i dag. I 1947 ble det foretatt utgravinger og det ble funnet sverd, smykker og andre gjenstander fra den tiden. I 1974 ble det museum. Inne i domkirkeruinene under glasstaket ble det en stemningsfull stund med gregoriansk sang av vår fantastiske guide iført middelalderkjortel. I 1567 ble domkirken ødelagt under den nordiske 7-årskrigen og aldri bygget opp igjen. I 1998 sto glasstaket ferdig, og nå blir det arrangert både konserter og brylluper og barnedåp der. Etter en god middag på Hamarstua spiseri, som ligger inn på museumsområdet, satt vi kursen hjemover. Vår hyggelige sjåfør fra Snertingdal Auto, Amund Haganæs, kjørte oss trygt rundt på Hedemarken og hjem igjen. D.H., sekr.
Snertingdalstreff Snertingdalstreff på rusletur til Kjenli i Ytterroa Hver sommer arrangerer Snertingdalstreff rusleturer, der vi besøker historiske og interessante steder. Den 30. mai var vi på besøk hos Lise og Jarle Gram. Foranledningen var at Jarle for ca. tre år siden fikk tak i et gammelt tømmerhus på Hadeland, bygd i 1877, som tidligere hadde vært husmannsstue. Lise og Jarle ville sette opp igjen tømmerhuset på ei steinrøys vest i Kjenlijordet. Da Jarle begynte å jobbe i steinrøysa for å lage mur, oppdaget han at det var en gammel husmur der allerede, nedfylt med stein i nyere tid. Denne meget interessante og historiske begivenheten startet ved funnet av den gamle muren. Frank Solbakken har i Gjøvik Historielags årbok nr. 17 – 27 og 32 skrevet tre meget interessante artikler med tittelen «Pyntet med mose og dekket med kvist» Frank har i tingboka fra 1734 funnet en tragisk historie om Gunder Pedersen Ambjørseie, som trolig pga. religiøse grublerier og depresjon begikk selvmord sommeren 1734. Hvorfor tragedien kom til rettsapparatet og tingboka er nok pga. avklaring om Gunder Pedersens legeme kunne begraves i vigslet jord ved gavekirken på Kirkerud, eller ikke. Konklusjonen ble ikke. Frank skriver i sin andre artikkel om saken i årbok nr. 27, at en historie kan få flere versjoner over tid, en arkivversjon og en fortellerversjon. Hans Bergshaugen f. 1908 var en person som hadde hørt mange sagn og historier, og var meget god til å fortelle. Per Odd Lønnum og Halvard Oudenstad intervjuet Hans og tok opp på bånd den muntlige versjonen av historien om Gunder Pedersens selvmord. Helge Sæter har skrevet ned dette intervjuet og Frank refererer dette i sin andre artikkel. Noe av dette ble lest og kommentert litt fra denne meget interessante fortellingen til Hans. Ikke alt i den muntlige versjonen stemmer med rettsreferatet, men noe er også i samsvar med den. Og ikke minst, det muntlige forteller mye interessant som ikke er nevnt i tingboka, men som kan være riktig. Frank skriver i årbok nr. 32 at det kan det dukke opp nye opplysninger i gamle saker. Slik er det også i denne saken. Og Jarle fortalte at da han oppdaget den gamle hustufta i steinrøysa tok han kontakt med Frank, som ble svært interessert og straks kom på befaring. Frank hadde et gammelt kart fra 1827, som viser at den gamle husmannsplassen Søndre Brattsveen lå nettopp der steinrøysa er i dag. Gunder Pedersen Ambjørseie bodde altså nettopp her. Det var her familien bodde da tragedien skjedde for 283 år siden. Frank skriver også at når Gunder ikke ble begravd i vigslet jord, hvor ble legemet av? Han hadde jo hustru, barn og mange slektninger. At han skulle bli liggende i skogen hvor han tok sitt eget liv, ville vært usannsynlig! 15-20 meter nedenfor denne gamle boplassen som Snertingdalstreff hadde lagt rusleturen til denne gangen står det en stein på enden. Den står som en bauta, og den står på ei lita slette som må være lagd av folk. Terrenget på alle kanter er bratt og uten slike platåer. Frank og våres konklusjon ang. denne steinen er at her har familien begravd Gunder Pedersen sitt legeme. Til slutt denne kvelden ble det overraket en liten blomst til Lise og Jarle som takk for at vi fikk komme, og for en meget interessant kveld med mye spennende lokalhistorie. Stor takk til Frank Solbakken også, som har forsket fram disse opplysningene. Uten den nitidige forskningen til Frank ville alt dette vært ukjent stoff. Vi vil absolutt anbefale å lese alle tre artiklene i sin helhet, og i riktig rekkefølge. Dette er lokalhistorie på høyt plan der Frank gjør mange refleksjoner om denne tragedien, som ikke er nevnt her i referatet. Snertingdalstreffs neste rusletur/kjøretur er til Redalssetra 29. august.
Historiemøte Lindheim 25. april 2017 Knapt 20 historie møtte opp på Lindheim i kveld. Der var temaet hentet fra nabobygda Torpa. Nemlig «Telebøndene» som kom til bygda ca. år 1700. Det er mange sagn og historier om de fem brødrene, som etter hvert ble eiere av noen av de største gårdene i bygda. Torpa har moderne bygdebøker som tar for seg alle slekter, og veldig mye interessant bygdehistorie i nabobygda til Øvre Snertingdal. Det er utgitt to bind om Torpa. Forfatteren er historikeren Svein Erik Ødegaard. Han har gått igjennom tingbøkene, og skrevet mye om «Telebøndene» Ole, Lars, Johannes, Trond og Anders, alle med etternavn Kjellsen. Laila Nygård leste om Telebondeslekt, som kom til Øvre Engum i Øvre Snertingdal Et interessant og fint historiemøte ble det, og selvsagt med kaffe med tilbehør Per K Årsmelding for Snertingdalstreff 2016 Dette året er det holdt sju møter, arrangert busstur til Hadeland og to rusleturer, først til Ekersetra i mai og til Sangsetra i august. Året begynte med årsmøte på Lindheim den 27. januar hvor årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent. Valget ga følgende resultat: Leder: Per Kristenstuen, nestleder: Alf Andersen, kasserer: Ottar Kvernlien, sekretær: Bernt Nygård, revisor: Olav Ringsrud, bokansvarlig: Per Kristenstuen, medlem i kirkerudkomiteen: Tore Pettersen, utsending til styret i Gjøvik historielag: Per Kristenstuen med Bernt Nygård som varamann. Det er 30 år siden Snertingdalstreff ble startet og derfor viste Per mer enn 200 bilder fra virksomheten i disse 30 åra. På møtet i mars kåserte forfatter Thor Gotaas om norsk skihistorie på en munter måte. Vel hundre hadde møtt fram, noe som må være ny rekord i vår forening. På de andre møtene var det lokale innslag av film og bilder bl.a. fra den første snøbrøyting etter hovedvegen med lastebil i 1923. Ellers viste Frank Solbakken bilder fra alle setrene i dalen, og på et møte var vi invitert til Steinsrudfjøset for å høre om utvandringen til Amerika. På de fleste møtene deltok Guro Finstad med opplesning. 31. mai var det vellykket rusletur til Ekersetra med 30 frammøtte. Vår sommertur gikk til Hadeland lørdag 18.juni hvor vi besøkte Hadeland folkemuseum, Søsterkirkene og Torbjørnrud hotell. 20. august var det en vellykket rusletur til Sangsetra hvor Kari Aalseth orienterte om setras historie. 51 deltok på rusleturene, 33 på bussturen og på møtene var det fra 13 – 104 som gir en gjennomsnitt på 32 (23) frammøtte. Konklusjonen blir at vi har hatt nok et vellykket år i Snertingdalstreff. Øvre Snertingdal den 30. januar 2017 Per Kristenstuen og Bernt Nygård Årsmøte i Snertingdalstreff på Lindheim, 31. januar 2017.
Leder Per Kristenstuen ønsket velkommen til 21 frammøtte og ønsket godt nyttår. Deretter ønsket han velkommen til Finn Brobakken som kåserte om «Mitt Amerika». Han begynte med å si at det ikke bare er USA, men også Canada. Han fortalte at i høst var han dommer i lefsebaking der over. Videre viste han mange bilder fra sin tur der sist høst. De fleste av disse var knyttet til Norge og norske utvandrer.
Etter pausen leste Guro Finstad et artig stykke om sjøormen i Ringsjøen.
Årsmøte:
Per Kristenstuen ønsket velkommen og ba oss minnes Leif Kvernlien med et minutts stillhet.
Årsmøtesaker:
1.Bernt Nygård leste årsmeldinga som ble enstemmig godkjent.
2.Ottar Kvernlien gjennomgikk regnskapet som også ble enstemmig godkjent.
3.Valg:
Per Kristenstuen, gjenvalgt som leder. Videre ble Alf Andersen gjenvalgt som nestleder, Bernt Nygård, sekretær, Ottar Kvernlien, kasserer, Olav Ringsrud, revisor, Tore Pettersen, medlem i Kirkerudkomiteen og Per Kristenstuen, medlem i styret i Gjøvik historielag med Bernt Nygård som varamann. Bokansvarlig ble Per Kristenstuen, gjenvalg.
4. Plan for 2017.
Møte på Lindheim den 28. februar kl 19.00.
Årsmøte for Gjøvik historielag på Lindheim den 28. mars kl. 18.30. Per skal vise bilder fra vår 30 års historie.
Møte på Lindheim den 25. april kl. 19.00.
Forslag om rusletur til Kjenli i Ytterroa og Redalssetra til sommeren.
Forslag om busstur til Utvandrermuseet på Ottestad.
Protokollen ble underskrevet av alle frammøtte.
Ref. Bernt Nygård
Snertingdalstreff Har møte på Lindheim tirsdag 29. november kl. 19.00 Møte på Lindheim den 25. oktober 2016 Per Kristenstuen ønsket velkommen til 20 frammøtte. Deretter viste Bernt Nygård smalfilm fra «heme» 1974 som bla. viste høsting med forhøster og hestetransport. Videre en film fra Valdres ca 1980. Deretter viste Per en film fra første snøbrøyting i Snertingdal i 1923 og noen gamle bilder. Etter kaffepausa leste Guro Finstad et stykke «Blåbærlia» fra Haugtussa av Garborg og et om lørdagkveld i Svartlikoia. Til slutt presenterte Frank Solbakken boka han har skrevet om A/S Snertingdal Auto som feirer 100 år i 2017 og det ble også tid til flere bilder fra Pers rikholdige arkiv. Ref. Bernt Nygård  Møte på Lindheim den 27. september 2016 Per Kristenstuen ønsket velkommen til 17 frammøtte og ga ordet til Frank Solbakken som denne gangen skal kåsere og vise bilder fra setrene i Snertingdal. Bildene er tatt ca på 1960 tallet. Han begynte øverst i dalen med bilder fra Lundssetra, Nygårdsetra, Røstadsetra, Brattengsetra og Tomtsetra. Fortsatte med Ringsrudsetra, Haslisetra, Ekersetra, Sangsetra og Sør Ålsetsetra. Videre Brendbakken, Oudenstadsetra, Ligardsetra, Bergsetra, Redalsetra, Bjørkesetra og Strandbakkesetra. Fortsatte videre med Seegardsetra, Skundbergsetra, Onsrudsetra, Drogsetsetra, Markengsetra, Unsetsetra og Nøssetra. Avsluttet med Myrsetra i Vardal, Nord Hegge og Midtre Hegge i Biri som har seter på Åsgard, Taraldsrudsetra og Lorta. Etter kaffepausa leste Guro Finstad et stykke av Alf Rrøysen: Stridens eple  Snertingdalstreff på Sangsetra 20. august Frammøte var ved garasjene til Snertingdal Auto. Været var ikke det aller beste. Likevel hadde mange møtte opp. Da vi i samlet kolonne Per K.
Snertingdalstreff på busstur til Hadeland Lørdag 18. juni var dagen som opprant med bra turvær. Bussen startet fra Kjerringelva og samlet opp deltakere langs veien til Gjøvik, tilsammen 33 stk. Leder Per Kristenstuen og sjåfør Kjell Arild Brattlien ønsket alle velkommen om bord, denne gangen i en av Torpa Bilruters turbusser. På Lygna plukket vi opp Jens Olerud fra landbrukskontoret på Hadeland. Han satt inne med mye opplysninger som han foret oss med helt fram til Jevnaker. Første stopp var Hadeland folkemuseum. Her ble vi møtt av to kvikke guider som først tok oss med til Tingelstad gamle kirke (St. Petri) som ligger like ved museumsområdet. (St. Petri) er en steinkirke fra middelalderen. Kirken er bygget av lokal stein, blant annet fra Buhammeren, og regnes som en typisk romansk bygdekirke. Den antas å være bygget som en privatkirke for en lokal storgård. De middelalderske takstolene over skipet er bevart, og en datering viser at tømmeret ble felt i 1219–20. Kirken ble altså trolig oppført på 1220-tallet. Tingelstad «nye» kirke sto ferdig i 1866, derav navnet. St. Petri ble da stengt, og unnslapp modernisering. Kirken rommer rundt 100 mennesker, og utgjør en del av pillegrimsleden mellom Nidaros og Oslo som ble åpnet i 1997. Fra kirken gikk turen opp til Dynnasteinen som er en runestein fra gården Dynna. Den regnes for å være et av Norges tidligste kristne minnesmerker og Norges første billedmonument. Den er om lag tre meter høy og har bibelske motiver som er datert til om lag år 1050. Motivene på steinens forside forestiller Betlehemsstjernen, de tre vise menn, Jesusbarnet og gaveoverrekkelsen i stallen. Her er også Halvdanshaugen en gravhaug. Ifølge tradisjonen skal kroppsdeler av Halfdan Svarte være gravlagt i haugen, derav navnet. Vi ble også servert kaffe og vafler før turen gikk videre langs pilegrimsleden til søsterkirkene på Granavollen. Søsterkirkene på Gran er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side for hverandre. Den største kirken heter Nikolaikirken og var fylkeskirke for Hadeland. Den er bygget før 1200 og har 250 plasser. Den mindre kirken heter Mariakirken og var trolig kirke for sognet Gran. Mariakirken er bygget før 1150 og er en langkirke med romanske og gotiske stiltrekk med plass til rundt 150 mennesker. Sagnet sier at det var to søstre som var uvenner og måtte ha hver sin kirke, men i middelalderen var det ikke uvanlig at det ble bygget flere kirker tett inntil hverandre, men med forskjellig funksjon.I sørøstre hjørne av kirkegården står et steintårn fra middelalderen som kan ha vært et forsvars- og tilfluktssted før det ble tatt i bruk som klokketårn. Kirkeklokkene i støpulen er langt nyere enn resten av tårnet og er fra 1860-årene.Granavollen har vært samlingssted i uminnelige tider. Det eldste funnet herfra er runesteinen fra 1000 tallet Den står nå bak koret på Nikolaikirken. Utenfor porten til Søsterkirkene står en milestein som forteller at det er 533 km til Nidaros. Tårnene på Søsterkirkene danner utgangspunkt for kommunevåpenet til Gran kommune. Aasmund Olavson Vinje er begravet på kirkegården til Søsterkirkene og det ble i 1873 reist et monument over Vinje foran Mariakirken. Etter omvisningen gikk turen videre gjennom flott kulturlandskap til Jevnaker og Thorbjørnrud hotell hvor vi fikk omvisning og servert nydelig middag basert på lokale mattradisjoner. Thorbjørnrud var tidligere direktørbolig for Hadeland Glassverk og fungerte som privatbolig inntil bedriften skiftet eier i 1985. Da ble anlegget skilt ut og bygget ut til hotell. Eiendommen er på 33 mål og ligger idyllisk til på en tange i den sydøstre delen av Randsfjorden. I skriftlige kilder dukker navnet Thorbjørnrud første gang opp i slutten av 1300 årene. Deretter må vi helt til 1650 før den nevnes igjen. Gården var en gang blant Jevnakers største og kom i glassverkets eie i 1765 da glassverkets eier ervervet gården. I mer enn 200 år var Hadeland Glassverk og Thorbjørnrud uløselig knyttet til hverandre, dels ved at gården forsynte verkets folk med landbruksprodukter, dels ved at Thorbjørnrud i perioder har fungert som både arbeiderbolig og direktørbolig. I krigsårene (2.verdenskrig) ble hotellet okkupert av tyskerne og hovedhuset ble brukt som offisersbolig. Hotellet ønsker å ivareta lokale mattradisjoner, kulturlandskap og kulturhistorie, og bruker derfor en rekke lokale produkter i sitt kjøkken. Høsten 2009 startet de arbeidet med å gjenopprette den gamle hagen som engang prydet området i forkant av hovedhuset. De gamle grusgangen som slynget seg rundt eksotiske trær, lysthus og blomstrende trær skal nå gjenoppstå. Gode og mette satte vi oss på bussen hjemover og syntes vi hadde sett og opplevd mye fint som Hadeland har mye av. Ref. Bernt Nygård Rusletur til Ekersetra 31. mai arrangerte historiegruppa Snertingdalstreff rusletur til Ekersetra med til sammen 30 frammøtte i den fine forsommerkvelden. Vel framme ved Nergardssetrapå østsiden av Midtsvarken ønsket Per Kristenstuen velkommen og orienterte om setras historie mens de andre pakket opp medbrakt niste og kaffe. Frank Solbakken har skrevet om Ekersetrene i «Sæterbruket i Tverrdalene», og det som Frank har skrevet er basisen for historien til setrene som har hørt til de tre Eker-gårdene, og som blir fortalt her.  Tekst og foto: Per Kristenstuen
Historiemøte i Steinsrudfjøset Tirsdag 19. april var Nedre Snertingdal historiegruppe og Snertingdalstreff invitert til felles historiemøte i Steinsrudfjøset hos Finn Brobakken. Ref. Bernt Nygård
Rekordmange møtte
Thor Gotaas på Lindheim
På Snertingdaltreff sitt møte 29. mars holt folklorist og forfatter Thor Godtaas foredrag med tittelen «Norsk skihistorie på en munter måte». Gotaas begynte med verdens første skirenn som ble arrangert i Tromsø i 1843 og videre framover mot første halvdel av 1900 tallet som han fokuserte mest på. Han husker på en imponerende måte navn, plasseringer, årstall og sluttider for en mengde løpere. Han nevnte også vår egen Olaf Hoffsbakken som gjorde det godt på slutten av 1930 tallet med bl.a. å bli verdensmester i kombinert.
Han nevnte også Gjermund Eggen og «Jintutn» som vant mye i VM i Holmenkollen i 1966 og Valborg Østberg, f. Rognstad fra Snertingdal, som var en foregangskvinne for kvinnelangrenn på1960 tallet og bestemor til Ingvild Flugstad Østberg som i vinter er en av verdens beste kvinnelige langrennsløpere. Han fortalte også mye om den harde 5 mila i Holmenkollen og om Birkebeinerrennet og har skrevet bok om 5 mila og «Birken». Han har intervjuet mange eldre skiløpere og krydret hele foredraget sitt med morsomme historier til stor glede for de vel 100 frammøtte.
Ref Bernt Nygård
Referat fra historiemøte på Lindheim den 23. februar 2016. Per Kristenstuen ønsket 23 frammøtte velkommen og begynte med å vise en bildeserie om positiv livsfilosofi. Videre viste han en serie om hvordan geologien i Norge og Norden med fokus på Snertingdal, ble dannet. Etter kaffepausa leste Guro Finstad et stykke om automobilens første år i Nordre Land. Etterpå leste Per et humoristisk brev fra en trøndermor til sin sønn. Bernt leste noen ordtak fra bygdeboka for Biri og Snertingdal. Til slutt leste Guro en prat med vassælan.
Aktivitet: Det blir rusletur til Ekersetra tirsdag 31. mai og til Sangsetra lørdag 20 august. Ref. Bernt Nygård
Bildet viser fossiler av graptolitt. Et dyr som levde i havet for ca. 490 millioner år siden, da Snertingdal og nesten hele Norge lå under vann. Steinen med fossiler er funnet i Lundssvingen ved f.v. 249
 Årsmøte i Snertingdalstreff på Lindheim 26. januar 2016.
Akkurat 30 år etter at Snertingdalstreff ble stiftet ønsket leder Per Kristenstuen velkommen til 24 frammøtte. Deretter viste han 247 bilder fra virksomheten i disse 30 åra. Bildene viste en allsidig virksomhet fra registrering av gamle stedsnavn, merking av gamle ferdselsårer og veger, sager og kverner, arrangert damslepp og rømmegrøtgilder m.m.
I år 2000 og 2002 ble det funnet og registrert fangstgropsystem for elg og jernutvinningsanlegg i Kråkhuggu. Det er arrangert bussturer til Rendalen, Toten, Hunderfossen, Kistefossmuseet på Jevnaker, Gausdal, Eidsvollbygningen og Valdres. Det er arrangert en mengde rusleturer i Snertingdal og Aust-Torpa. Leder har samlet mange skolebilder fra Torstuen skole, rammet inn og hengt opp på Lindheim. Avslutningsvis presenterte han en mengde kåsører som har besøkt oss gjennom åra. Dette var et utdrag av de viktigste aktiviteter som det ligger mye dugnadsarbeid bak. Leder i Gjøvik historielag Roy Magne Sveen hilste fra styret og overrakte gave i anledning 30 års jubileet. Johannes Røstad takket Per Kristenstuen for det dyktige arbeidet han utfører for lokalhistorien i Snertingdal.
Årsmøtesaker: 1.Bernt Nygård leste årsmeldinga som ble enstemmig godkjent. 2.Ottar Kvernlien gjennomgikk regnskapet som også ble enstemmig godkjent. 3.Valg: Per Kristenstuen, gjenvalgt som leder. Videre ble Alf Andersen gjenvalgt som nestleder, Bernt Nygård, sekretær, Ottar Kvernlien, kasserer, Olav Ringsrud, revisor, Tore Pettersen, medlem i Kirkerudkomiteen og Per Kristenstuen, medlem i styret i Gjøvik historielag med Bernt Nygård som varamann. Bokansvarlig ble Per Kristenstuen, gjenvalg. 4.Eventuelt: Plan for 2016. Forfatter Thor Gotaas kommer på møte den 29. mars. Tema: Et muntert blikk på norsk skihistorie. Fellesmøte i fjøset hos Finn Brobakken i april. Rusletur til Sangsetra og eller Ekersetra. Damslepp i Kvernlien ? Busstur til Hadeland.
Protokollen ble underskrevet av alle frammøtte.
Ref. Bernt Nygård
Årsmelding for Snertingdalstreff 2015:
Dette året er det holdt sju møter, arrangert busstur og en rusletur oppe i åsen og en til Ringshella. Året begynte med årsmøte på Lindheim den 27. januar hvor årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent. Valget ga følgende resultat:
Leder: Per Kristenstuen, nestleder: Alf Andersen, kasserer: Ottar Kvernlien, sekretær: Bernt Nygård, revisor: Olav Ringsrud, bokansvarlig: Per Kristenstuen, medlem i Kirkerud- komiteen: Tore Pettersen, utsending til styret i Gjøvik Historielag: Per Kristenstuen og varamann: Bernt Nygård.
På årsmøtet kåserte Per Kristenstuen om skolehistorien i Øvre Snertingdal hvor Torstuen skole var stedet fra 1894 til 1963. På møtet i februar tok han for seg historien til Dalheim skole.
På de andre møtene ble forskjellige tema tatt opp: Soknepresten vår, Haraldur Ørn Gunnarson fortalte om sagaøya Island hvor han kommer fra. Finn Brobakken fortalte om snertingdøler i Amerika.
På første møte etter sommeren presenterte Harald Thingbø løsdriftsfjøset han har laget i målestokk 1:32. I oktober viste Frank Solbakken bilder fra dalen hvor han begynte med 17. mai 1945, og på siste møte før jul kåserte Ola Gram Dæhlen om skogens historie og hvor viktig den er for friluftsliv og miljø.
På møtene deltok Guro Finstad med opplesning.
14. mai var det rusletur til Ringshella og det var akkurat 25 år siden historiegruppa reiste opp Ringshella og fant ringen som gamle sagn sa satt på hella. Ringshella ligger på gården Ringsrud som fram til ca. år 1800 ble benevnt med navnet Ringshelden.
Vår sommertur gikk til Valdres lørdag 27. juni og første stopp var Åreeld ungdomssenter på Hermanstølen hvor vi fikk servert lunsj. Tor Magne Normann orienterte om Åreelds historie som leirsted fra 1956 og gardbruker og innehaver av Strandmo gardsysteri, Geir Harald Fodnes holdt et interessant kåseri om lokal stølsdrift, og stølsdrift i Norge i fortid, nåtid og framtid. Fra Hermanstølen gikk turen nordvestover gjennom landets største stølsområde til Lomen i Vestre Slidre der vi besøkte Marit Annys Vevstogo hvor vi fikk innføring i veving og vi ble servert kaffe og kvikako. Hjemturen gikk om Fagernes til Munkekroen på Valdres Folkemuseum hvor vi fikk servert middag og kaffe.
9. august var det rusletur langs fangstgropene på Kråkhuggu. År 2000 og 2002 ble det utført arkeologiske undersøkelser av elgfangstsystemet på Kråkhuggu. Systemet består av 48 groper og er ca. 3,5 km langt. Det går fra Bratengsetra i sydøst, over Lund- setervollene og til Lortmyra i nordvest.
Vi fulgte rekka med groper mot sydøst til vi kom til myra der undersøkelsene ble gjort i 2000 og 2002. Per fortalte så om utgravningene, som gikk ut på å finne rester av ledegjerdet mellom gropene. I år 2000 ble det funnet tre pæler som sto på skrå, som i ei hafelle. Helt på slutten av undersøkelsene ble det også funnet et stokklag som lå ca. 80 cm dypt i myra.
55 deltok på rusleturene, 40 på bussturen og på møtene var det fra 14 – 33 som gir en gjennomsnitt på 23,5 (18) frammøtte. Konklusjonen blir at vi har hatt nok et vellykket år i Snertingdalstreff.
Per Kristenstuen Bernt Nygård
Historiemøte på Lindheim den 24. november 2015
Leder Per Kristenstuen ønsket velkommen og ga ordet til daglig leder i Oppland Skogselskap Ola Gram Dæhlen som skal kåsere om skogens historie. Gjengir her noe av hans kåseri i stikkords form:
Snertingdalstreff hadde møte på Lindheim tirsdag den 27. oktober 2015. Leder Per Kristenstuen ønsket 27 frammøtte velkommen og ga ordet til kveldens kåsør Frank Solbakken. Han viste bilder med detaljerte kommentarer fra 1945 og fram til 1960 åra. Begynte med bilder fra 17. mai 1945 og 1960 med mest fokus på musikkorps og sangkor. Fortsatte med oversiktsbilder fra området rundt Ringsjøen og fly som Bøhli`n hadde. Videre bilder fra et sangerstevne på Ekerberget i øvre dalen og av forskjellige hus (gårdstun) og folk. Han avsluttet med et bilde av 100 åringen Anton Kvernlien. Etter kaffepausa orienterte Per om nytt fra styret i Gjøvik historielag og takket for at det kom så mange og Guro-Sissel Finstad leste et stykke av Kjell Aukrust, Juleduett på flatfele. Johannes Røstad fortalte om gauken som legger egg i andres reir. Ikke fordi han er lat og ikke bygger eget reir, men for å videreføre slekta. Den legger bare 1 egg hver 8. dag. Ref. Bernt Nygård
_______________________________________________________________________________________
Historiemøte på Lindheim tirsdag 29. september 2015. PÅ høstens første møte kunne Bernt Nygård ønske 24 historieinteresserte personer velkommen. Deretter ga han ordet til Harald Thingbø (19) som kåserte om løsdriftsfjøset han har laget i målestokk 1: 32. (ca 1,25 m x 0,6 m). Han viste bilder og fortalte detaljert om hvordan han hadde bygd opp fjøset fra bunnen av. Dette er et imponerende arbeid som han har brukt minst 4-500 timer på de siste 4-5 åra. Fjøset er fult av teknikk og en kunne høre melkemaskina gikk og at kua rautet og foringsroboten pendlet fram og tilbake. Harald har hatt samarbeid med TKS (T. Kvernland systemer) en kjent leverandør av utstyr for innendørsmekanisering i landbruket. De har bedt om å få låne med fjøset og Harald til en stor landbruksutstilling i Tyskland nå i høst, noe Harald har takket ja til. I 2014 ble Harald og fjøset presentert i fagbladet «Bedre gardsdrift». De frammøtte fulgte interessert med og stilte mange spørsmål til Harald som han svarte på. Guro-Sissel Finstad avsluttet møte med å lese om tordenværet, skrevet av Alf Prøysen. B. Nygård.
____________________________________________________________________________ Rusletur langs fangstgropene på Kråkhuggu 09.08.2015 År 2000 og 2002 ble det utført arkeologiske undersøkelser av elgfangstsystemet på Kråkhuggu. Systemet består av 48 groper og er ca. 3,5 km langt. Det går fra Bratengsetra i sydøst, over Lundssetrvollene og til Lortmyra i nordvest. Snertingdalstreff mente det kunne være interessant og friske opp den dokumenterte historien, og arrangerte derfor en rusletur i området. Vi startet rusleturen ved hytta til Anne Beathe og Per, og fulgte rekka med groper mot sydøst til vi kom til myra der undersøkelsene ble gjort i 2000 og 2002. Gropene er godt synlige også i dag, men vanskelige å finne i den tette granskogen. Per fortalte så om utgravningene, som gikk ut på å finne rester av ledegjerdet mellom gropene. Trevirke blir jo konservert i myr der oksygen er fraværende. I 2000 ble det funnet tre pæler som sto på skrå, som i ei hafelle. (Hafelle er en type skogsgjerde). Helt på slutten av undersøkelsene i 2000 ble det også funnet et stokklag som lå ca. 80 cm dypt i myra. Pælene ble C14-datert til tiden ved Kristi fødsel, og en stokk fra stokklaget til eldre bronsealder, ca. 1260 år før Kristi fødsel. Per fortalte videre at arkeologene tvilte på dateringen fra eldre bronsealder. De mente det neppe var store fangstsystem for så lenge siden. Per fortalte så om sin argumentasjon til arkeologene for å få gjort flere undersøkelser. Og i 2002 kom arkeologene igjen. En 55 cm lang og fint tilhugd pæl ble da funnet. Det ble også stokklaget som den gamle stokken lå sammen med. Disse to undersøkelsene dokumenterte at dette fangstsystemet var i bruk i eldre bronsealder fra ca. 1600 til 1250 år før Kristi fødsel, og at det også var i bruk ved Kristi fødsel. Etter Pers orienteringer ruslet vi stien tilbake til hytta. Der ble det sosialt samvær og rømmegrøtspising. Med serveringspersonalet og smått og stort var vi 23 stk. som var med og ruslet og spiste rømmegrøt. Ref. Per
Snertingdalstreffs sommertur gikk til Valdres i år.
Lørdag 27. juni var dagen og bedre turvær kunne vi ikke fått. Bussen startet fra Gjøvik og samlet opp deltakere langs veien om Snertingdal til Dokka tilsammen 40 stk.
Leder Per Kristenstuen og sjåfør Arvid Bakken ønsket velkommen ombord i en av Snertingdal Auto`s flotte turbusser. Reiseleder var Bernt Nygård som guidet oss over Tonsåsen, Bjørgo, Leira, opp Åbjørsbygda,Tisleidalen med første stopp på Åreeld ungdomssenter på Hermanstølen.
Her ble vi ønsket velkommen av Liv Anne og Tor Magne Normann, og vi fikk servert lunsj fra et rikholdig lunsjbord.
Tor Magne Normann orienterte om Åreelds historie som leirsted fra 1956.
Etter et solid måltid hadde gardbruker og innehaver av Strandmo gardsysteri, Geir Harald Fodnes, et interessant kåseri om lokal stølsdrift, og stølsdrift i Norge i fortid, nåtid og framtid.
Fra Hermanstølen gikk turen nordvest over, gjennom landets største stølsområde, Furuset, Fløten og Langestølen, om Nøsen og Panoramavegen til Lomen i Vestre Slidre der vi besøkte Marit Annys vevstogo. Marit Anny Løken Tvenge kjøpte gamle Kvåle Skule i Lomen. Vevstogo ligger vakkert til i hellingen ned mot Slidrefjorden.
Marit Anny ga oss en god innføring og demonstrasjon av veving. Av produksjonen nevnes vevde kirketekstiler til flere av landets kirker, dessuten kristnetepper
( åklæ som også brukes ved dåp, vigsel og begravelser)
Vi ble også servert kaffe ( av et nydelig servise, i valdreskeramikk m/myrullmønster.) og kvikako m/syltetøy og rømme. Serveringen foregikk i vevstogos`andre etasje. Mens vi koste oss med kaffe og kvikako, fortalte og sang Marit Anny for oss, medhjelper Guri Marie spilte på langeleik.
Hjemturen gikk om Fagernes til Munkekroen på Valdres Folkemuseum hvor vi fikk servert karbonademiddag og kaffe.
Etter middagen ble det tid til en rusletur på museumsområdet.
Hjemturen gikk over Tonsåsen – Dokka og tilbake til
Snertingdal og Gjøvik. Sjåfør Arvid
takket på vegne av Snertingdal Auto og seg selv.
Referent: Laila M. Nygård
Rusletur til Ringshella 14. mai 2015
Torsdag 14. mai var det
25 år siden historiegruppa Snertingdalstreff reiste opp Ringshella og fant
ringen som ifølge gamle sagn satt på hella.
På dagen 25 år etter ble dette feiret med rusletur til
plassen ved hella. Ringshella ligger på gården Ringsrud, som fram til ca. 1800
ble I alt 40 personer var møtt fram da leder i historiegruppa Per
Kristenstuen ønsket velkommen. Videre fortalte han om historia til Ringshella. Sagnet sier også at det skal være en ring i hella, derfor navnet Ringshella.
I bygdeboka for Torpa, skrevet av Svein Erik Ødegaard, lanseres en ny teori ang. navnet. Nemlig at
første ledd i navnet kommer av mannsnavnet Ring.
Etter kaffepausen, hvor Øvre Torstuen sanitetsforening
serverte kaffe og kaker, fortalte Olav Ringsrud, dagens eier på Ringsrud om sin
slekt Dagen ved Ringshella var en fin opplevelse med solskinn, selv
om det blåste kaldt fra nord. Ref. Bernt Nygård/Per Kristenstuen     ____________________________________________________________________________________________________________________
Historiemøte på Lindheim 28. april 2015. Per Kristenstuen ønsket 30 frammøtte velkommen og ga ordet til Finn Brobakken som skal kåsere om snertingdøler i Amerika. Etter kaffepausa leste Guro Finstad et stykke, skrevet av Alf Prøysen og Per orienterte om sommerens program. Frank Solbakken samler stoff om 2. verdenskrig og etterlyste navn på snertingdøler som deltok i motstandskampen. Til slutt minnet Per om at det er gamle årbøker å få kjøpt til en gunstig pris. Neste samling er ved Ringshella på Ringsrud den 14. mai kl.12. Ref. Bernt Nygård
   Historiemøte på Lindheim den 31.3.2015.
Per Kristenstuen ønsket velkommen og ga ordet til kveldens
kåsør Sokneprest Haraldur Ørn Gunnarsson som kåserte om sagaøya Island
Etter kaffepausa refererte Per fra årsmøte i Gjøvik
Historielag hvor det var gjenvalg. Tradisjonen tro bidro Guro Finstad med opplesning.
Program for sommeren 2015: Torsdag 14. mai (Kr. Himmelfartsdag) blir det tur til Ringshella på Ringsrud. Lørdag 27. juni. Busstur til Valdres. Søndag 9. august. Rusletur på Kråkhuggu og salg av rømmegrøt ved rusleturens slutt.
I alt 33 personer deltok på møte.
Ref. B. Nygård     ________________________________________________________________________________________________
Historiemøte på Lindheim den 24.2.2015 Etter at Per Kristenstuen hadde ønsket velkommen tok han for seg kveldens tema: Skolehistorie fra Dalheim skole og viste mange bilder derfra. Dalheim ble bygd i 1894 og tatt i bruk 3. oktober samme år.
Tidligere hadde det vært omgangsskole i bygda fra 1739 til ca. 1860.
Fra 1947 ble Fredvang i Ytterroa lagt ned og elevene overflyttet til Dalheim.
Fra 1964 ble også Torstuen skole nedlagt og elevene overflyttet til Dalheim, som da ble 7-delt skole med tilknytter 8. året som framhaldsskole.
Etter 113 år ble Dalheim skole nedlagt i 2007 og elevene overflyttet til nybygde Snertingdal skole.
Etter kaffepausa refererte Per noen nye kontrolldateringer fra oltidsgranskningene. Disse viser små endringer fra tidligere dateringer. Deretter leste Guro Finstad to stykker og Leif Granseth et lite dikt. Det ble også fortalt flere historier fra konfirmanttiden i nitten-tretti - førti og femti åra.
21 personer deltok på møte.
Ref. Bernt Nygård
Årsmøte for Snertingdalstreff på Lindheim tirsdag 27. januar 2015.
Møte begynte med at Per Kristenstuen viste bilder og fortalte om skolens historie i Øvre Snertingdal, med størst fokus på Torstuen skole. Før Torstuen ble bygget i 1894 var skolen i Ekern Midtre og
Dagfinn Christiansen var lærer. Even Lyshaug begynte som lærer i Torstuen 1894,
Hallvard Hellkår var lærer fra 1939 til 1946. Tor Vrålstad var siste mannlige læreren i Torstuen. Han fulgte med til Dalheim da Torstuen ble slått sammen med Dalheim til en krets fra 1. juli 1963. Anne Nybakke var lærerinne i Snertingdal fra 1881. Hun gikk fra skole til skole og underviste i dalen fram til hun sluttet i 1895. Trine Kristine Berg var lærerinne i Ekern og Ambjør krets fra 1895 til 1898. Lise Berg virket som lærer i Ekern og Ambjørs krets fra 1898 til 1917. Karine Ødegården var lærer i Torstuen fra 1917 til 1923. Borghild Tandberg fra 1923 til 1938. Jørgine Randen fra 1938 til 1945. Louise Sande Rystad fra 1946. Hun fulgte med til Dalheim i 1963. Det ble altså holdt skole i Torstuen fra 1894 til 1. juli 1963 - nærmere 70 år.
Etter skolehistorien ble det gratis kaffe og noe å bite i. Etterpå leste Guro Finstad og Jørgen Skaug hvert sitt muntre stykke.
Årsmøtesaker: Vi begynte med å minnes Harald Sørli som gikk bort i 2014, med ett minutts stillhet. 1. Årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent. 2. Plan for aktiviteter i 2015. I år er det 100 år siden «Linna» (Fylkesveg 249) ble bygget
ferdig og 25 år siden «Ringshella» ble reist opp.
3. Valg: Per Kristenstuen, gjenvalgt som leder. Videre ble Alf
Andersen gjenvalgt som nestleder, Bernt Nygård, sekretær,
Alle 16 frammøtte underskrev protokollen.
Bernt Nygård, ref.  ______________________________________________________ Historiemøte på Lindheim 25. november 2014
Leder Per Kristenstuen ønsket velkommen til årets siste møte
i Snertingdalstreff og ga ord og toner til Den første visa var Even, Even, den største gromgutten av alle, skrevet av Alf Prøysen. Neste tema var nattfriing og lørdagsfriing, en vise av hver. Livsvisdom: Kjæringkjeft og Snikkermester Kavelerud. Storbønder: Mæin er på Hamar med slakt. Deretter tok han fram fiolinen og spilte hilsen til Hamar av
Anders Sørensen. Spilte også en menuett og en vals, Videre spilte han Slipsteinsvalsen av Alf Prøysen og en historie av Vidar Sandbeck. Til slutt spilte han en menuett han forbinder med Håkon Sæther siden tida de spilte sammen i Biri orkester. Innimellom numrene fortalte Asmund om numrene og sitt forhold til dem på en interessant måte. Ønskereprisen ble «Når mæin er på Hamar med slakt». Etter kaffepausa solgte vi årer som innbrakte vel 1600 kr til
kassa vår og Guro Finstad leste et stykke om Skapelsen. Til sammen møtte 26 historieinteresserte personer som vi takker for trofast oppmøte også dette året. Neste møte, årsmøtet blir på Lindheim tirsdag den 27. januar 2015.
Ref. Bernt Nygård    ________________________________________________________________________________________ Historiemøte på Lindheim den 30. september 2014 Per Kristenstuen ønsket 17 historikere velkommen til høstens
første møte i Snertingdalstreff og orienterte om en ny metode Etter kaffepausen leste Guro Finstad en fortelling om kua, skrevet av skolebarn og det ble fortalt diverse historier om jakt og fiske. Ref. Bernt Nygård __________________________________________________________________________________________________
Rusletur på Sør-Kråkhuggu 13.8.2014. 13.08.14 hadde Snertingdalstreff rusletur på Sør-Kråkhuggu. Kveldens tema var setrene i området, et krigsminne og fornminner. Vi møttes på Lindheim og kjørte derfra i samlet tropp til Drogsethsetra. 21 interesserte møtte opp. Frank Solbakken har skrevet
bok om setrene i hele Gjøvik kommune og var den selvsagte kåsør. Per fortalte litt om
jernutvinningsplasser i området. 9 anlegg er registrert på Sør-Kråkhuggu. Blant
dem den eldste registrerte i Snertingdal. Fra Tomtsetrene startet vi
rusleturen mot Krakasetermyrene og krigsminne. Ved ei forholdsvis stor furu
stoppet vi, Vel fremme ved krigsminne - som er ei grav grop i bakken - var det tid for en god kafferast. Frank fikk på nytt ordet og
fortalt meget interessant om historien til gropa og omstendighetene rundt det
Engelske flyslippet, Ei blinkende lampe i Biri
Øverbygd var årsaken til at flyslippet landet der i stedet, og ikke ved gropa
som planlagt. Frank fortalte også om organiseringa av HS i Snertingdal, og personene som var med. Dette er et omfattende materiale og refereres ikke her. Vi gikk så ned til Tomtsetrene igjen og konklusjonen på rusleturen må bli: Interessant og vellykket.
Ref.
Per K.     _________________________________________________________________________________
Snertingdalstreff på tur til Eidsvoll 4. juli 2014 Norges Grunnlov er 200 år i år, og lokalhistoriegruppa Snertingdalstreffs sommertur gikk derfor naturlig nok til Eidsvoll i år. 4. juli var dagen og bedre turvær er ikke å oppdrive. Vi startet fra Kjerringelva og samlet opp deltakere langs veien helt til Gjøvik. Reiseleder Bernt og sjåfør Knut Olav guidet oss langs R 4 over Toten, Lygna og Hadeland. På Roa tok vi E 16 mot Maura i Nannestad, Her fikk vi servert lunsjtallerken «Smaken av 1814 servert på 2014 vis». Det var så klart for turens hovedattraksjon, nemlig omvisning i den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen. Å være til stede i den flotte Rikssalen, og med egne øyne se denne historiske salen var nok dagens høydepunkt. Salen var faktisk mindre i virkeligheten enn man får inntrykk av på TV. Ellers ble vi guidet rundt i hele bygningen, og fikk historiske fakta fortalt underveis, men som blir for omfattende å nevne her. Etter restaureringen til 200 års-jubileet er Eidsvollsbygningen en attraksjon som alle norske kvinner og menn kan være stolte av. Turen hjemover fra Eidsvoll gikk på østsiden av Hurdalssjøen, forbi Hurdal Verk mot Totenåsen og til Torsetra, der middagen ventet på oss. Etter middagen tok vi en rusletur i Torseters museum, som i hovedsak består av gammel skogbruksredskap. Hjemturen gikk om Skreia – Kapp – Gjøvik og tilbake til Snertingdal. Knut Olav takket på vegne av Snertingdal Auto og seg selv. En meget vellykket tur må bli konklusjonen.     ____________________________________________________________________________________________ Snertingdalstreff holdt vårens siste innemøte på Lindheim den 29. april 2014
15 historieinteresserte møtte og ble ønsket velkommen. Per
Kristenstuen refererte fra nyeste utgave av Gjøvik krønikeren om årets
rusleturer Videre kåserte han om oltidsgranskningen som er utført i
Snertingdal. Det ble tatt pollenanalyser ved Skonnordtjernet og oppe i
Kråkhuggu i 2001 Han informerte detaljert om jernutvinning, fangstsystemer, gravrøyser og gravhauger. Med hjelp av fine bilder og illustrasjoner var dette svært interessant. Etter kaffepausa les Guro Sissel Finstad to fine dikt og Per viste gamle skole- og konfirmantbilder. _____________________________________________________________________________________________ Historiemøte på Lindheim den 1. april 2014.
Leder i Snertingdalstreff Per Kristenstuen ønsket 25
frammøtte velkommen. Deretter ga han ordet til Finn Brobakken som skulle kåsere om
utvandringen til Amerika under tittelen Han fortalte at han hadde vært i Amerika og holdt foredrag om
utvandringen fra Snertingdal og Biri og innledningsvis viste han Videre viste han bilder fra besøk der over og fortalte om forskjellige hendelser og besøk herfra og dit og motsatt. Den største utvandringen fra Norge til Amerika var fra ca 1840- 1910. Møte ble avsluttet med kaffe og noen uformelle historier. Neste møte ble bestemt til tirsdag den 29. april.
Ref. Bernt Nygård ____________________________________________________________________ Snertingdalstreff 2013 Året begynte med møte på Lindheim den 29. januar hvor leder i Snertingdalstreff Per Kristenstuen ønsket 23 historieinteresserte personer velkommen. Spesielt velkommen var Arne Martin Roste som skulle kåsere om skihistorien i Snertingdal. Blant svært mange aktive skiløpere er Olaf Hoffsbakken den best kjente. Han fikk seks utenlandsturer, den første i 1933. Han tok flere medaljer og titler, bl.a. ble han verdensmester i kombinert. Det grodde opp et aktivt skimiljø rundt Olaf. Flere med etternavnet Bergli ble nevnt. Mange deltok i NM og forskjellige landsrenn. Interessen har holdt seg godt i alle år og mange snertingdøler har deltatt i mange kjente renn bl.a. i Holmenkollen. Arne Martin Roste har skrevet en fyldig bok om Olaf Hoffsbakken og skisporten i Snertingdal. Etter ei god pause med snitter og bløtkake var det årsmøte for 2012. Saker: 1.Sekretær Bernt Nygård gjennomgikk årsmeldinga som ble enstemmig godkjent. 2.Kasserer Ottar Kvernlien gjennomgikk regnskapet som også ble enstemmig godkjent. 3.Valg: Leder: Per Kristenstuen. Nestleder: Alf Andersen Kasserer: Ottar Kvernlien. Sekretær: Bernt Nygård Revisor: Arvid Haug Bokansvarlig: Leif Kvernlien Repr. i Kirkerudkomiteen: Tore Pettersen Repr. i styret for Gjøvik historielag: Per Kristenstuen Personlig varamann: Johan Ruud Neste historiemøte var på Lindheim den 26. februar hvor Arne Martin Roste fortsatte sitt kåseri om skisporten i Snertingdal. På møtet den 26. mars viste Per en video fra en rusletur til Lundon og Gulsetområdet i 1988. På videoen orienterte Arvid Stubberud og Arve Kværnlien om plassene vi varp å, mens Alf Harbu fortalte historien om Bakfot- Berte. Tirsdag 30. april var det igjen historiemøte på Lindheim hvor Johan Ruud kåserte om meierivirksomheten i Snertingdal. Virksomheten begynte i Fredrikstuen i 1880 åra, fortsatte i Elvedalen, så Dal ysteri på Forbrukslaget og fra ca. 1920 - 1973 Snertingdal Ysteri i meieribygningen som fortsatt står. Snertingdøler på tur i Gausdal: I regi av Snertingdalstreff og Nedre Snertingdal historiegruppe reiste 40 snertingdøler til Gausdal i en av Snertingdal Autos fine turbusser, siste lørdag i juni. Aulestad var et av målene for turen, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons dikterhjem som de kjøpte i 1874 og bodde til 1910, da han døde. Noen fulgte omvisningen i Hovedbygningen, mens andre nøyde seg med å drikke kaffe i drengestua. Kulturstua i Ro, det endelige mål for dagen: Lina Dybdal & Tor Jacobsen eier og driver Kulturstua i Ro, en fjellgard med gamle tømmerhus og bratte jorder. Her finnes hester og høner, urtehage og blomsterbed i mange etasjer. I gårdsrestauranten fikk vi servert god hjemmelaget mat, krydret med historier om gamle mattradisjoner. Gode og mette reiste vi hjem og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur. 7. august var det rusletur i Bratengsmarka. 15 historieinteresserte ruslere møtte opp på Brateng hvor turen startet. Der fortalte eieren Bjørn Erling Brateng og Per Kristenstuen historien om gården, de siste 400 år. Deretter ruslet vi til flere gamle husmannsplasser ute i skogen og avsluttet med kafferast på plassen Romsdal. Vi startet opp igjen med våre månedlige lokalhistoriemøter tirsdag 24. september. Kveldens tema var håndverkstradisjoner, særlig felebygging ved Leif Kvernlien. Han vokste opp i Kvernlien sammen med hardingfela som far hans hadde laget. Han fortalte detaljert om hvordan han hadde laget sin egen fele og avsluttet med å spille noen låter på fela, og fela ho let. Neste historiemøte var på Lindheim den 29. oktober. Leder Per Kristenstuen ønsket velkommen og redegjorde for kveldens program. Hovedtema: Den nye årboka 2013 for Gjøvik historielag. Av innholdet fortalte han om grunnlovsforslaget i 1814, fra Anders Lysgaard, artikkel skrevet av Syver Åsberg fra Biri, og om snertingdølene som var med og kriget mot svenskene i 1814, skrevet av Frank Solbakken. Han har også skrevet flere artikler fra Snertingdal, bl.a. om da snertingdølene dro på hvalfangst. Videre refererte han et brev han har skrevet til fylkeskonservatoren om gamle seterveger som ikke er tegnet inn på det digitale skogbrukskartet. Dette fører lett til at disse blir skadet ved moderne skogsdrift. Videre har Per vært med en arkeolog i området ved Drogsetsetra og hentet ut myrmalm som skal forskes på i Danmark. Totalt er det registrert vel 60 jernforekomster i øvre Snertingdal. Årets siste historiemøte på Lindheim var den 26. november. 25 historieinteresserte, derav noen nye ble ønsket velkommen. Kveldens kåsør var Frank Solbakken. Han kåserte om Snertingdalsvassdraget. Tilsiget er fra 33 vatn, derav 14 i Torpa i Nordre Land kommune. Nedslagsfeltet er på ca. 250 km2. I sin tid var det 55 sager og 40 kverner langs vassdraget. Vassdraget begynner med Svartvatnet oppunder Krokvassfjellet, ca. 1 km vest for Torpa / Vingromvegen. Det er flere vatn i området rundt Kråkhuggukampen, Det mest kjente er Skipspullen like oppunder kampen. Frank krydret det hele med mange fine nye og gamle bilder. Interessant å både høre og sjå. Snertingdal den 21. januar 2014, Bernt Nygård _______________________________________________________________________________
Leder ønsket 13 historikere velkommen. Kveldens tema var gamle bilder og mimring over disse.
Per begynte med å vise bilder fra 17. mai 1955 hvor toget
gikk fra Lindheim og til Lyshauglia hvor
Havn viste også bilder som er tatt i 2013 fra et sted oppe i
åsen hvor det var planlagt et flyslipp under krigen
Ref. Bernt Nygård   Sangkoret Nøkken 1955 Hjemmestyrke Snertingdal 1945   Barnetog Sangkoret Nøkken og Øvre Snertingdal Musikklag 1955 Frank ser på et krigsminne i Kråkhuggu _________________________________________________________________________________________________________________ Snertingdalstreff holdt årsmøte på Lindheim den 28. januar kl. 19.00. Per Kristenstuen ønsket velkommen og viste er PowerPoint-presentasjon, og fortalte om geologi og om hvordan Snertingdal og hele landet er blitt til for mange millioner år siden. Frank Solbakken hadde også med seg bilder om geologien og kommenterte bildene sine. Årsmøtesaker: 1. Sekretær Bernt Nygård leste årsmeldinga som ble enstemmig godkjent. 2. Kasserer Ottar Kvernlien gjennomgikk regnskapet som også ble enstemmig godkjent. 3. Andre saker: Kontingent til Gjøvik historielag har gått opp fra kr 100,- til kr 150,- per person. Styret planlegger rusletur på Sør-Kråkhuggu i august, og busstur til Eidsvold i forbindelse med grunnlovsjubileet. Dato ikke fastsatt. 4. Valg: Leder: Per Kristenstuen Nestleder: Alf Andersen Kasserer: Ottar Kvernlien Sekretær: Bernt Nygård Revisor: Olav Ringsrud Bokansvarlig: Leif Kvernlien Kirkerudkomiteen: Tore Pettersen Utsending til styret i Gjøvik historielag: Per Kristenstuen Varamann: Bernt Nygård Til slutt undertegnet alle 14 frammøtte protokollen. Ref. Bernt Nygård    Grapolitter ____________________________________________________________________________________________________________________________________ Historiemøte på Lindheim den 26. november 2013.
Per Kristenstuen ønsket 25 historieinteresserte, derav noen
nye, velkommen og refererte fra siste styremøte i Gjøvik historielag.
Frank kåserte om Snertingdals- vassdraget. Tilsiget er fra 33
vatn, derav 14 i Torpa i Nordre Land kommune.
Han leste noen betraktninger av Theodor Caspari om hvor avsides Snertingdal og Torpa er, noe Frank ikke kunne si seg enig i.
Vassdraget begynner oppunder Svartfjellet, ca. 1 km vest for
Torpa / Vingromvegen. Det er flere vatn i området rundt Kråkhuggukampen,
De to største Svarkevatna hører Birivassdraget til, men fra
Veslesvarken renner Svarkebekken og vokser seg større via Sør-Ekerkjennet,
Videre tok han for seg
vassdraget vest for hoveddalføret som også begynner i Torpa. Han nevnte
bl.a.
Han var videre innom Røstadvassdammen, Kvernlien, Åmot,
Sundal og Bekkemellom. Kverna fra 1872 i Kvernlien står fortsatt,
Så var turen kommet til Abbortjernet, Sætersangen, Sagnbekken og Damsveebekken som munner ut i Ålsettjernet.
På sør/ vestsiden av Ringsjøen renner Evjubekken begge veger.. På ene siden renner den ned i Nettåselva.
Frank dvelte ved Ringsjøen, Ringholmen og Hovtjernet. Nevnte
Bøhli`n som ofte landet på Ringsjøen da han kom hjem på besøk.
Frank informerte videre om tømmerfløyting, kjøring med hest
og hogging av tømmer. Dette var viktig for sysselsettinga og toppåret for
Frank viste bilder av folk og tømmer langs elva, Nøss kvern og sag samt Vrådal tegelverk nedenfor Storsveen som ble drevet av vatn.
Ofte var det stort svinn av tømmer og mye ble ødelagt. Det
ble oppnevnt Søkktømmer- komite som skulle arbeide for å minske
Snartumselva begynner i Svarthølet hvor det også var en dam.
Viste videre bilde av den kjente Snartumsbrua som ble bygd ca 1780.
Pukua er en annen elv som har gravd seg ned i en djup bekkekløft mellom øvre og nedre veg. Puk er det finske navn for bukk.
Frank krydret det hele med mange fine gamle og nye bilder. Interessant å både høre og se.
ref.. Bernt Nygård
____________________________________________________________________________________________________________________________________ Historiemøte på Lindheim den 29. oktober 2013
Leder Per Kristenstuen ønsket 13 historie interesserte personer velkommen og redegjorde for kveldens program. Hovedtema: Den nye årboka 2013 for Gjøvik historielag. Videre refererte han fra siste styremøte i Gjøvik historielag og om et brev han har skrevet til fylkeskonservatoren om at gamle seterveger ikke er tegnet inn på digitale skogbrukskart, og fører lett til at disse blir skadet ved moderne skogsdrift. Videre har Per vært med en arkeolog i området ved Drogsetsetra og hentet ut myrmalm som skal forskes på i Danmark. Totalt er det registrert vel 60 jernforekomster i Øvre Snertingdal. Årbok 2013. Av innholdet begynte Per med å fortelle om grunnlovsforslaget i 1814, skrevet av Syver Åsberg og om snertingdølene som var med og kriget mot svenskene i 1814, skrevet av Frank Solbakken. Han har skrevet flere artikler fra Snertingdal, bla. om da snertingdølene dro på hvalfangst. Lissie Nordland har skrevet om stemmerettsjubileet 1913-2013. Til slutt hadde vi ei lang og god kaffepause hvor praten var god. På neste møte den 26. november skal Frank Solbakken kåsere om snertingdalsvassdraget.
Ref. Bernt Nygård.
  
_________________________________________________________________________
Historiemøte på Lindheim tirsdag 24. september 2013
Snertingdalstreff startet opp igjen med sine månedlige
lokalhistoriemøter sist tirsdag. Kveldens tema var håndverkstradisjoner, særlig felebygging ved Leif Kvernlien. Leif vokste opp i Kvernlien sammen med hardingfela som hans
far hadde laget. Faren spilte en god del på denne, særlig på søndager Leif orienterte om hvilke tresorter som kan brukes til
felebygging. Lokket til den første fela fant han på en 200 år gammel låve. Det er forskjell på flatfele og hardingfele. Hardingfela har to sett med strenger over hverandre. Leif begynte å lage sin første fele i konfirmasjonsalderen.
Han laget forskjellig snekkerverktøy som han brukte. Til slutt spilte Leif noen låter på fela og fela ho let. Blant annet: «Den fyrste song eg høyra fekk».
Ref. Bernt Nygård
   ___________________________________________________________________________________________________________________________________________________ Snertingdalstreff rusletur i Bratengsmarka 7. august 2013
15 historieinteresserte
ruslere møtte opp på Brateng hvor turen startet. På et møte predikanten Hans Nilsen Hauge hadde på Brateng i 1800 ble eieren Christoffer Olsen omvendt, og Christoffer solgte gården på auksjon i 1804. En «Skreppkremer» fra Valdres
(omskrevet i årbok nr. 18) kjøpte gården til sin sønn Halstein Olsen. Denne slekta hadde gården til 1888 da Mikkel Ødegaarden - oldefar til nåværende eier - kjøpte den. Gården har hatt 7
husmannsplasser, vi besøkte fire av dem. Bratengstuen - Sagmoen – Sagsveen og
Romsdal. Gården hadde kvern 1669 og sag 1723. Det er imponerende at kvern og sag kunne driftes med den beskjedne vannføringen i det flate terrenget. Vi hadde en fin rusletur i perfekt vær og kulturhistorisk område. Ref. Per
Snertingdøler på tur i Gausdal 29. juni 2013
I regi av Snertingdalstreff og Nedre Snertingdal historiegruppe reiste 40 snertingdøler til Gausdal i en av Snertingdal Auto`s fine turbusser,
Etter at vi tok av fra E6 og begynte på «Bjørnsonvegen» og passerte Fåberg kom vi til Rudsbygd som også er en del av Lillehammer kommune. er herfra, og langrennsløperen Ingvild Flugstad Østberg fra Gjøvik har sine aner herfra. Vel over kommunegrensa til Gausdal var vi i Follebu. Vi var oppom Follebu kirke- en av 2 middelalder kirker i stein fra 1300 tallet. Follebu har vel 1000 innbyggere. Her ligger også Granheim lungesykehus tidl. Tuberkulose sanatoriene på Kornhaug og Granheim.
Teologen Christopher Bruun grunnla den første folkehøgskolen i Gudbrandsdalen i 1867. Fra 1875 til 1896 holdt skolen til på Vonheim i Follebu. Bjørnstjerne Bjørnson var en av Bruun`s venner og kom på besøk til han og det er kanskje derfor han kjøpte seg gård i Gausdal.
Aulestad var et av målene for turen. Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons dikterhjem som de kjøpte i 1874 og eide til 1910 da han døde. En del av oss fulgte omvisningen i Hovedbygningen, mens resten nøyde seg med å drikke kaffe i drengestua. Hagen på Aulestad har spor etter de som til enhver tid har hatt ansvar for hagen. Bare alleen er igjen av det som Karoline sto for.
Før vi reiste fra Aulestad sluttet det å regne og solen tittet fram. Vi passerte Segalstad bru, administrasjonssenteret i Gausdal Gausdal kommune fra 1962 (Østre og Vestre Gausdal kommune før) har tilsammen ca 6200 innbyggere. Her er det felles landbrukskontor for Lillehammer regionen. Dvs. Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner. Gausdal har ca 660 landbrukseiendommer. Til sammenligning er det vel 300 landbrukseiendommer i selvstendig drift i Gjøvik kommune. Gausdals høyeste fjelltopp er Langsua i nord vest med 1554 m.o.h. Hele vestfjellet er statsallmenning og inngår fra 2011 i Langsua nasjonalpark. Den mest kjente toppen er Skeikampen med 1124 m.o.h. Ved Skeikampen er det flere høyfjellshoteller, fjellstuer, leiligheter og mange private hytter
Forset heter senteret i Vestre Gausdal med 6- 700 innbyggere. Forfatteren Hans Ånnerud`s fødested i 1863 i Auggedal ligger i nærheten. Her ligger også Veisten skysstasjon fra 1864. For 100 år siden var dette et av de mest moderne hotell- og overnattingssteder i landet.
På Forseth ligger også Vestre Gausdal kirke, en korskirke bygget i tre fra 1784. Før den tid måtte folk i Vestre Gausdal gå til kirken i
I Bødal ligger Roppa kraftverk. (5 MW), i elva Roppa. En av deltagerne på turen Olav Ringsrud var med på utbyggingen av dette kraftverket Under byggingen inntraff 17. mai 1976 et brudd ved en ni meter høy inntaksdemning ved Nordre Ropptjern. Flombølgen, Demningen ble senere bygd opp igjen og kraftstasjonen satt i drift 1977.
Kulturstua i Ro, det endelige mål for dagen.
Lina Dybdal & Tor Jacobsen eier og driver Kulturstua i Ro, en fjellgård med gamle tømmerhus og bratte jorder. Her finnes hester og høner,
I gårdsrestauranten der all mat er hjemmelaget og måltidene krydres med historier om mattradisjoner fikk vi servert lunsj av ferskvannsfisk,
Etterpå fikk vi en interessant omvisning i urtehagen av Lina og og i årestua og oldemor Bertes kjøkken av Tor. Han bles også i luren for oss.
Mette av mat og opplevelser takket vi for oss og satt kursen hjemmover. Med Knut Olav Sveen som rolig og dyktig sjåfør kom vi vel hjem.       _____________________________________________________________________________________________________________________ Historiemøte på Lindheim den 26. mars 2013
Per Kristenstuen ønsket velkommen og viste en video fra
rusletur til Lundon og Gulsetområdet i 1988. Bernt Nygård hadde filmet og
beklaget kvaliteten På filmen orienterte Arvid Stubberud og Arve Kværnlien om plassene vi var på, mens Alf Habu fortalte historien om Bakfot Berte. Etter kaffepausen viste Per en video fra åsen hvor det var
ventet flyslipp under krigen. Han orienterte videre om sommerens arrangement.
Fra Historielagets årsmøte nevnte han at Frank Solbakker ble utnevnt til æresmedlem i Gjøvik historielag og at Roy Magne Sveen ble gjenvalgt som leder i histoielaget. Videre vedtok vi å gå til innkjøp av en GPS som kan brukes til å kartfeste ting og steder på kartet. Ellers må vi prøve og rydde opp igjen merkede stier. Tils slutt viste Per en video fra merking av Røstadsetervegen og fra Liersetra. Neste møte er tirsdag den 30. april på Lindheim. Ref. Bernt Nygård ______________________________________________________________________________________________________________________________
Historiemøte på Lindheim den 26. februar 2013.
Per Kristenstuen ønsket de 27 fremmøtte
velkommen og orienterte om kveldens program. Deretter ga han ordet til Arne
Martin Røste som skal fortsette
Han begynte med å fortelle om Sverre og Petter Bergli sine meritter i skisporet fra 1933 og utover.
Interessen for skisport har holdt seg bra for sist helg var det mange snertingdøler, unge og eldre som gikk bra i Madshus skifestival på Gjøvik.
Øvre Snertingdal idrettslag hadde en aktiv periode i 1940/ 41 hvor de arrangerte langrenn, skiskyting, sykkelritt og orienteringsløp m.m.
Stafett og lagkonkurranser.
Snertingdal vant en stafett på Gjøvik i 1946. Dalaveringa
gjorde det bra med sine lag i mange år.
Fra ca 1970 ble det arrangert skolestafetter for hele kommunen og de fra dala gjorde det bra flere ganger. Også i Torpa gjorde snertingdølene det bra i lagkonkurranser.
Fra så tidlig som på 1930 tallet ble det arrangert skjold- konkurranser mellom alle skolene i dala. Det bidrog sterkt til den store interessen for skisporten.
Etter ei god kaffepause orienterte Per om busstur og rusletur til sommeren og om årsmøte i Gjøvik historielag som holdes på Stokke gård den 19. mars.
Arne Martin orienterte videre om slalomaking i Lyshauglijordet og Ekerjordet hvor bl.a. Johannes Røstad gjorde det bra.
Interessen for sporten går opp og ned, men i dala har det
vært bra aktivitet. Storhetstida var fra 1930 tallet til etter krigen. Olaf
Hoffsbakken var den store stjerna.
Ref. Bernt Nygård    _______________________________________________________________________________________________
Historiemøte på Lindheim 29.1.2013
Leder i Snertingdalstreff Per Kristenstuen ønsket 23
historie interesserte personer velkommen til et nytt historiemøte i et nytt år.
Han begynte med det ferskeste at søskene Nordset, Karen Amalie og Peder Elias hadde gått bra renn sist helg, noe som tyder på at skisporten holder seg bra her i dalen. Han fortsatte videre med begynnelsen da en velkjent skiløper
og bjønnskytter Adrian Trettsven tok 3. plassen i et skytterstevne på Biri i
1839.
I 1925 ble Snertingdal skiforening stiftet. I januar 1926 arrangerte
de det første skirenn i Korpebakken. I 1927 skiftet de navn til Snertingdal
skilag.
Etter hvert ble Olaf Hoffsbakken kjent og en stjerne i
skisporet. Han fikk 6 utenlandsturer. Den første i 1933. Han tok flere medaljer
og titler bl.a. ble han verdensmester i kombinert. Det var mange skibakker i dalen og kombinert var den store øvelsen i nitten tredve og- førtiåra. Bakkerekorden i dala er kanskje over 60 meter. Arne Martin Røste har skrevet en fyldig bok om Olaf Hoffsbakken og skisporten i Snertingdal og vil fortelle mer om dette på neste historiemøte den 26. februar.
Etter ei god pause med snitter og bløtkake var det
Årsmøte i Snertingdalstreff for 2012.
1. Sekretær Bernt Nygård gjennomgikk årsmeldinga som ble
enstemmig godkjent. 3. Valg: Leder: Per Kristenstuen Nestleder: Alf Andersen Kasserer: Ottar Kvernlien Sekretær: Bernt Nygård Revisor: Arvid Haug Bokansvarlig : Leif Kvernlien Repr. I Kirkerudkomiteen: Tore Pettersen Repr. I styret for Gjøvik historielag: Per Kristenstuen Personlig varamann: Johan Ruud 4. Per orienterte om aktiviteter vi planlegger til sommeren. Bl.a. Rydding av gamle seterveger. 5. Bernt orienterte om mulig busstur i juni til Kulturstua i Ro, Vestre Gausdal.
Møte slutt. Ref. Bernt Nygård     _________________________________________________________________________________________________________________________
Historiemøte på Lindheim den 30.10. 2012
Leder Per Kristenstuen ønsket velkommen til 15 historieinteresserte personer og ga ordet til Knivmaker Svein Rudnå fra Kongsberg.
Han presenterte seg med at han vokste opp i nærheten av en gård med smie og en aktiv smed som han besøkte ofte. Slik ble han fascinert av smedfaget fra han var smågutt.
Han fortalte om sin første kniv, som ikke holdt så lenge, men viste fram en slire han hadde tatt inn deler på, fra sin første kniv`s slire.
Han kom videre inn på Knivloven som kom i 1993. Den regulerer
lovligheten av å bære kniv på offentlig sted. Før bar alle kniv, lange
tradisjoner med det.
En annen gammel skikk var at når jentene fikk kniv i slira si, var det et bevis på at de var offentlig forlovet.
Det er mange forskjellige knivtradisjoner rundt omkring i landet vårt. Han nevnte Telemarks- kniven, Aust-Agder- kniven og kniver fra Oppland. Spesielt Totenkniven.
Det hele startet i Kolbu i 1855 og 20 år senere var det 44 knivmakere
og 5 knivsmeder i Kolbu og Vestre Toten inkl. Eina.
På begynnelsen av 1900 tallet ble handelsmenn viktige aktører for knivmakerne. De leverte mat og varer og fungerte som bank for disse.
Mange handelsmenn fikk også navnet sitt på knivene, bla. O.H. Skonnord på Gjøvik.
På denne tiden ble det på Toten laget ca 40000 kniver i året. Mange ble pakket i tønner og eksportert til USA.
Rundt 1915 begynte de første knivmakerne i Raufossfabrikken hvor de tjente ca 20 kr i måneden, noe som var ca dobbelt så mye som de hadde tjent tidligere.
Dette ble slutten på knivmakeryrket i stor stil. Morakniven og Geilokniven tok over.
Svein Rudnå fortalte at han begynte med å lage skaft og slirer, men
skjønte snart at han måtte lage hele kniven selv. Det nyeste er at han lager kniver av såkalt
pulverstål,
Han avsluttet med å sitere fra en patriotisk hyldest til tollekniven, diktet heter faktisk «Tollekniven» og er skrevet av en dansk forfatter som het Chr. Winter:
Jeg er fra Norge og jeg er god, mit Skaft er gjort av valbjørkrod, mit Sølv er grodd i Kongsbergs Schacht, mit Staal fra Fossum Gruber braght.
En Nordmann som forstod mig best, Har mig i Sølvsliren fest, min Pynt er pen, men gammeldags, jeg er just av rette Slags, saa jeg er skarp og stiv og sterk, og dyktig til hver Daad og Verk.
Jeg er fra Norge og jeg er god.
De frammøtte var oppfordret til å ha med seg kniv og noen hadde med kniver som var av edel vare.
Referent: Bernt Nygård
    ____________________________________________________________________________________________________________________________________________________  Trygve Bjark holder foredrag om forskjellig slags energi i Snertingdal. I et historisk perspektiv er det for Snertingdal de tre V`er: Ved -Vann og Vind som ble brukt, inntil elektrisiteten kom til bygda for nesten 100 år siden. Bjark nevnte fordeler og ulemper ved dagens viktigste energikilder, som vann, kull, olje, naturgass og kjerneenergi. Fremtidens energikilder ble også nevnt, som tidevann, bølgekraft, bioenergi, geotermisk energi, vind, hydrogenfusjon og solenergi. På papiret ser dette kanskje kjedelig ut, men Bjark snakket på en forståelig og pedagogisk god måte. Også de miljømessige sidene ved forskjellige energiformer ble kommentert. Han forklarte om begrep som kilowatt og kilowatt time (KWh), og større mengder som MWh, GWh og TWh. Energi i hjemmet og forståelse av strømregningen, med nettleie, avgifter og strøm var også tema. Bjark kom inn på Statskrafts store overskudd, som er resultatet av en evigvarende ressurs som er fellesskapets eiendom, og som ikke bør selges til private. Staten må forvalte denne naturressursen til fordel for alle innbyggerne. Til slutt ble overføringssystemene for strøm et tema. Bjark kunne på rams de forskjellige distrubusjonsnett i hele Sør-Norge, og tok for seg et dagsaktuelt tema; nemlig sjøkabler eller luft fra Sima i Eidfjord til Samnanger øst for Bergen. Han fortalte at ledningen i Hardanger krever 260 master, mens det i Norge er 30 000 master av samme type og størrelse! Eventuelle problemer ved de forskjellige alternativer ble drøftet og kommentert. Konklusjonen ble nok at hvis dette møte skulle bestemme, så blir det master i Hardanger. Kaffekos hører med! Referent og foto: Per Arnulf Kristenstuen. _______________________________________________________________________________________________________ Historiemøte Lindheim 25.09.2012
Sommeren er over og det er tid for de tradisjonelle historiemøtene på Lindheim. Lederen kunne ønske hele 24 historieinteresserte velkommen til kveldens møte. Frank Solbakken var kveldens kåsør, og temaet var mulig finneinnvandring til Snertingdal. Frank startet med å fortelle om bakgrunnen for den store utvandringen fra Finland til Sverige og til Finnskogen på norskesiden. Ikke alle slo seg ned og til ro der. Noen dro også videre vestover og Frank fortalte at det er dokumentert finner på fire steder i Vardal. I følge manntallet fra 1666 er det også finner i Snertingdal. Nemlig i Kvisgårdsmarka og noen år senere også i Seegårdsmarka. I årbok nr. 17 og 20 har Frank skrevet to årbokartikler der kveldens tema er utdypet. Etter Franks kåseri ble det kaffekos. Snertingdalstreff har ofte hatt opplesing på sine møter, og Jakob Breda Bulls beskrivelser av bygdeliv og mennesketyper har vært populært stoff. I kveld fikk vi høre Leif Kvernlien lese den fine beretningen om Puss-Jo. Rusletur på åsen 8. august Rusletur til eldgamle jernutvinningsanlegg og fangstgroper var bestemt til 8. august. Etter sommerens nesten sammenhengende regnvær var vi spente på været, men vi var heldige - solen skinte og alt lå til rette for en vellykket tur. Frammøte var ved Lia Dagligvare og vi kjørte derfra i samlet tropp inn på åsen. 25 interesserte møtte opp. Første stopp var vest for Stor-Svarken, der Snertingdalstreff har klargjort et jernvinneanlegg til formidling. R 22 C heter anlegget. Her er informasjonstavler satt opp og rasteplass med bord og krakk er på plass. Per Kristenstuen redegjorde om kjente jernutvinningsanlegg i området, som var kjerneområdet for jernutvinning i Snertingdal. Jernproduksjonen startet 2-300 år før Kr.f., og holdt på til middelalderen. En tidsdybde på ca. 1500 år. Ingen andre steder har hittil dokumentert så lang epoke med overlappende dateringer. C14-dateringer viser at dette anlegget (R 22C) var i drift noen tiår før Kristi fødsel, men hvor lenge hvert enkelt anlegg var i drift er ukjent. Vi så også på myrmalm som er blottet i veiskråningen, tett ved anlegget. Myrmalm, sammen med trekull, er jo hovedingrediensen for jernutvinning. Turen gikk så videre inn på Kråkhuggu. Der er det gjort arkeologiske undersøkelser av et elgfangstanlegg med 48 groper. Pollenanalyse av myer ved seterområde er også utført. Det var Per som redegjorde for disse undersøkelsene også. Han fortalte om pollenanalysens fortreffelighet ang. påvising av tidligere tiders skog og vegetasjonshistorie. Myrene har jo bygd seg opp lag på lag etter siste istid, og kan leses som ei bok fra bunnen av myra som er eldst og til dagens overflate. Kull i prøvene indikerer enten skogbrann, eller menneskelig aktivitet. En kort oppsummering av de mest interessante fakta av undersøkelsene: Myrdannelsen startet for 8-9000 år siden – det har vært mennesker i området hele tiden, ikke mange men noen – beitedyr i området for ca. 3200 – 2500 år siden og forsøk på dyrking av havre og bygg for ca. 2600 år siden – jordbruk fra for 1750 år siden til i dag, med unntak for ca. 200 år etter Svartedauen 1350. Skogen har vært ulik dagens skogbilde. Bjørk, furu og or dominerte først. Enkelte hassel og almetrær. Undervegetasjon av vier, snelle, kråkefot og bregner. Noen lind og eiketrær vokste i området for 6000 – 3200 år siden. Furu og bjørk dominerte så til grana innvandrer i vikingtid og skogen ble slik vi ser den i dag. Siste temaet var elgfangst i grop. Et fangstsystem med 48 groper strekker seg fra Bratengsetra til Lortmyra. Ved Rødstadsetra har Snertingdalstreff lag et formidlingsanlegg. Informasjonstavler og krakk/bord er på plass her også. Per fortalte at fangst av elg i grop har vært en effektiv fangstmetode i lang tid. Flere tusen groper i Norden og Russland beviser dette. Mellom gropene ble det bygd sperregjerder for å lede elgen til gropa. Der slike gjerder krysser myr er det muligheter for at trevirke blir konservert i myra, og arkeologer kan finne rester som kan C14-dateres. Per fortalte at slike rester er funnet i dette anlegget. Ved undersøkelser i år 2000 ble to pæler og en tilhugd stokk funnet. Pælene sto ca. 55 cm. fra toppen av myra og nedover. De er datert til Kr. f. Stokken som lå horisontalt og ca. 85 cm. dypt ble datert til å være 3300 år. Detter var så gammelt at arkeologene tvilte på om den var fra fangstanlegget. To år senere kom derfor arkeologene igjen for å gjøre nye undersøkelser, da fant de en pæl på 55 cm. som sto loddrett i myra, fra 85 cm og nedover. 7 stokker liggende med retning mellom gropene ble også funnet. Pæl og stokkene er datert til eldre bronsealder fra 1600 - 1250 f.Kr. Altså ca. 3500 år gamle. Kaffe og niste var så neste post på programmet. Til slutt gikk alle en tur over setervollene langs rekka med fangstgroper. På turen fortalte Leif Kvernlien noe gamle historier og sagn fra området, sagnet om kua Dramei var en av de. Helt til slutt takket Åse Felde arrangørene for en interessant og hyggelig tur. Hilsen Per Kristenstuen
Klikk i bildene for større format.   
____________________________________________________________________________________________________ 22 historieinteresserte ruslet den 20. juni den gamle bygdevegen i Snertingdal. Gamlevegen var hovedvegen i bygda fra den ble bygd i 1790-årene til dagens veg, fylkesveg 249, ble bygd 1910-1915. På turen passerte vi ruinene fra husmannsplassen Røstadskogen. Det ble orientert om stedene etter hvert som vi ruslet. I Nordre Røstad har samme slekt drevet gården så langt tilbake det er skriftlige kilder. 13 generasjoner er dokumentert. Lengre mot vest passerte vi nedenfor Øversveen, en tidligere husmannsplass under Lunden. Tidligere var det to Øversveen-plasser, søndre og nordre. Mange snertingdøler har forfedre fra disse plassene. Vi kom så til Lunden-gårdene, også dette var en gård til 1720-tallet, da den ble delt i nordre og søndre. Lunden er sannsynlig en av de eldste gårdene i bygda. Det er dokumentert at gården hadde seter på Kråkhuggu på 1600-tallet, men jordbruksaktiviteten er med pollenanalyse på Kråkhuggu, dokumentert mye lengre tilbake i tid. Å bestemme alderen på gårdene etter navnet er nok en usikker metode. Likevel tyder mye på at Lunden kanskje ble ryddet på 3-400-tallet. Pollenanalyse forteller at de eldste gårdene i bygda ble ryddet på denne tid. I historisk tid har gårdene hatt sag og mølle som alle andre matrikkelgårder. Mange husmannsplasser, både sør og nord for gårdene har det også vært. Ved Lunden var vi ved målet og kunne oppsummere en hyggelig tur i fine omgivelser og i strålende vær. Ref. Per K.
_______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 24. april var det duket for et nytt historiemøte på Lindheim. Som så mange ganger før hadde Snertingdalstreff hyret inn Ottar Tangen fra Torpa for å kåsere. Kveldens tema var Randsfjordkonflikten, en arbeidskonflikt som varte fra 1929 og helt 1936 før den ble endelig løst. 27 historieinteresserte møtte opp og fikk høre ei interessant fortelling. Ottar fortalte at kampen mellom de forskjellige parter var hard. Partene var skogsarbeidere/fløter på den ene siden og skogeiere på den andre. Det var svært dårlige tider i mange bygder på denne tiden, og spesielt i Torpa. «Hungersnød i Torpa» skrev Oppland Arbeiderblad. Årsaken til konflikten var svært lave tømmerpriser, kombinert med et anbudssystem der skogsarbeiderne underbød hverandre for å få litt fortjeneste. Skogsarbeiderne ville ha slutt på anbudsordningen og forlangte tariffavtale og organisasjonsrett, noe skogeierne ikke ønsket. Under konflikten gikk det hardt for seg. Noen skogsarbeidere ble streikebrytere, som var svært upopulært for de streikende. Sinnene ble satt så i kok at høyreregjeringen satte inn statspoliti for å beskytte streikebryterne. Men etter 7 år kamp ble konflikten løst, skogsarbeiderne fikk tariffavtale, og aktivitetene i skogen kom igjen i normalt gjenge. Etter kaffepausen fikk Ottar atter ordet, og fortalte om ei strabasiøs helg for ca. 60 år siden. Ottar var langrennsløper og deltok på Harestua på løp på lørdag, og skulle til hjembygda Torpa for å gå løp på søndag. Ottar og kameraten Martin kom med tog fra Harestua til Gjøvik stasjon på lørdagskvelden, men rakk ikke bussen til Torpa. Etter en rusletur til Raufoss i minus ca. 25 grader, der de overnattet på kummerlig vis både ang. mat og soveplass, kom de likevel til Torpa på søndag. De var heldige og fikk skyss fra Raufoss med en bekjent, som også skulle til Torpa å gå langrenn. Etter løpet møtte Ottar ta skiene fatt og gå hjem til Skartlibygda. Etter noen timers søvn og hvile, bar det så til skogs på tømmerhogst i grålysningen på mandag. Slik var «treningsopplegget» for langrennsløperne for 60 år siden.
Ottar er svært god til å fortelle. Han er god til å beskrive detaljer og husker godt. Det er derfor lett å leve seg inn historiene som Ottar forteller.. Konklusjonen må bli: Et interessant og artig historiemøte på Lindheim. Ref. Per Kristenstuen |
De enkelte gruppene >
