Videre fortalte han om husmannsplasser/boplasser i Øvre Snertingdal og orienterte om hva en husmann var og om husmannsvesnet.

Til Ringsrud var det 5 husmannsplasser. I matrikkelen 1723 er det to plasser, Dompidal og Kalsveen. Kalsveen-navnet er borte innen 1800, men da dukker Brendbergsveum opp, og trolig er samme plassen. Dette er dagens Sveum søndre. Sveum nordre, Røste og Raaholdt er ble trolig etablert først på 1800-tallet. Dompidal og Røste er i dag ruiner.

Til Brateng var det 7 husmannsplasse: Hovde, Bratengstuen, Enga, Romsdal, Sagsvea, Sagmoen og Hagen. Alle plassene er i dag bare murrester. I 1801 er det to plasser, den en er trolig Hovde, som lå helt ute på høgda mot Nordre Land.

Hasli er tre gårder, Nord – Sør og Øvre Hasli. Til disse gårdene lå det 21 husmannsplasser.

1. Bergum, har vært sameieplass til alle tre Hasligårdene

2. Taaje, søndre,                      plass under Hasli nordre. (nytt navn ble Nydal)

3. Gilberg, nord,                      plass under Hasli nordre.

4. Taaje, nord,                         plass under Hasli nordre (nytt navn ble Stenberg)

5. Gilleråsen, nordre,              plass til Hasli nordre

6. Gilberg, sør,                        plass til Hasli nordre

7. Alund,                                 plass til Hasli nordre

8. Skredderstuen,                    plass til Hasli nordre

9. Nordrum,                            plass til Hasli nordre

10. Jøstne,                               plass til Hasli nordre

11. Dæhli (Husveret),             plass til Hasli nordre

12. Sørum,                              plass til Hasli søndre

13. Kristenstuen, nord,           plass til Hasli søndre

14. Kristenstuen sør,               plass til Hasli søndre

15. Inngjerdingen, øvre,          plass til Hasli søndre

16. Inngjerdingen, nedre,        plass til Hasli søndre (nytt navn ble Haug)

17. Syversveen,                       plass til Hasli søndre

18. Nysetersveum,                  plass til Hasli øvre

19. Pålstuen,                           plass til Hasli øvre ( husene ble flyttet til Finsrud  1906-1909)

20. Finnbakken,                      plass til Hasli øvre

21. Gilleråsen, søndre,            plass til Hasli øvre (nytt navn ble Finstad?)

I matrikkelen 1723 er det to plasser. Det er trolig Taaje, søndre og en av Kristenstuen-plassene.

I dag er det hus på 17 av de 21 plassene.

Det blir for omfattende å referere detaljert her det Per viste og fortalte i PowerPoint presentasjonen.

Han rakk å vise 79 av 119 bilder. De øvrige kommer neste møte.

Etter kaffepausa leste Guro S. Finstad dikt: «Hugar du det», «Ola og dyrlegen» og «Gull».

Ref. Bernt og Per

Har møte på Lindheim

tirsdag 26. november kl. 1900

Per Kristenstuen forteller

om husmannsplasser m.m.

Alle er velkommen

Historiemøte Lindheim 29.10.2019

Per Kristenstuen ønsket velkommen til møte og var begeistret for oppmøtet. Hele 41 historieinteresserte møtte opp for å høre Arne Martin Røste fortalte historien til Trettsveroa.

Arne Martin startet med å illustrere forskjellene fra gamle dager og til nåtid. 3-D printing blir utført av beboer i grenda i dag, men i tidligere tider var kampen for å overleve det viktigste. Det har vært 7 husmannsplasser og 3 av dem var tidligere brukt som setrer. På en av plassene var det i starten 5 dekar dyrket mark, mens det i dag er over 300.

Arne Martin mente det er noe usikkert når husmannsplassen ble etablert, men trolig først på 18-hundretallet. En meget kjent person har aner fra Trettsveroa, nemlig Håkon Brusveen. Bestefaren - Harald Arnesen - ble født der i 1851. Harald reiste fra bygda i 1873 og bosatte seg i Vingrom. Han fikk hele 20 barn, og har stor etterslekt.

Et interessant prosjekt er nå i gang på en av seterplassene, der husladningen blir restaurert tilbake til historisk utførsel. 

Arne Martin fortalte om flere tragiske tildragelser fra gamle dager, der en av forsørgerne døde fra en stor barneflokk. To av Arne Martin sine oldeforeldre ble husmannsfolk i grenda sist på 18-hundretallet. Oldefaren døde mens familien hadde flere mindreårige barn. Det ble ei tøff tid der barn ofte måtte arbeide i stedet for å gå på skolen.

Den kjente bjørneskytteren- Adrian Christensen Trettsveen -fortalt han også historier om. Arne Martin fortalte også hvem som bodde på de forskjellige plassene ved folketellingene 1865 – 1875 – og 1900. Å nevne alt her, som ble omtalt blir for omfattende, men Arne Martin fikk stor og fortjent applaus etter et meget interessant foredrag.

Kaffekos var neste post på programmet. Guro Finstad leste et fint stykke av Gerd Nyland, som handlet om hva vi måtte passe på nå i oktober/november. Salg av Gjøvik Historielags årbok var det også. 

Konklusjonen må bli. Et meget bra historiemøte med godt frammøte.

Ref. Per

---

Snertingdalstreff

Har møte på Lindheim

tirsdag 29. oktober kl. 1900

Arne Martin Røste forteller  

om grenda «Trettsveroa»

Årboksalg.

Alle er velkommen

---

Snertingdalstreff hadde møte på Lindheim 24. september 2019

Leder Per A. Kristenstuen ønsket velkommen til sesongens første møte hvor 34 deltakere hadde møtt fram. Han ga ordet til Hans Tomter som kåserte om Hasli gårdene som er de eldste gårdene i Øvre Snertingdal.

To fine gravhauger ligger ved den gamle ridevegen, og beviser eller tyder på at gården (ene) har sitt opphav i jernalderen. Finbo Hasli er nevnt som bruker i 1528, men gården hadde da eksistert i flere hunder år og Dagfinn Torgersen Hegge er nevnt på slutten av 1500 tallet. Hasli strekte seg fra Kjensjord i Torpa til Aalseth til først på 1600 tallet. Dagfinn levde i 1612. I 1615 er to brukere nevnt Finbo og Torger som var sønnene til Dagfinn. De hadde eiendommer også på Biri hvor slekta kom fra. I 1666 er det fortsatt to gårder, men tre gårder fra før 1700 tallet. Fra slutten av 1900 tallet er det igjen bare to Hasli gårder i det søndre Hasli som hadde bruksnummer 1 er delt og har inngått i andre gårder. Hans Tomter kommer tilbake til slekta på gårdene ved en senere anledning.
Etterpå viste Per bilder fra Hasli gårdene og skolebilder fra først på 1900 tallet.
Etter kaffepausa leste Guro Sissel Finstad to stykker om å søke lykke, og Per Arnulf leste noen morsomme anekdoter.

Ref. Bernt Nygård

---

Snertingdalstreff

Har møte på Lindheim

tirsdag 24. september kl. 1900

Arne Martin Røste forteller  

om grenda «Trettsveroa»

Alle er velkommen

---

Rusletur på Gamlevegen 26. mai. 2019

Det ble en fin tur, selv om det så skummelt ut på morgningen med regn og kald vind. 

Likevel møtte 22 ruslere opp ved Finnbrua, og da vi begynte å rusle var det fint ruslevær.

Første stopp det ble orientert om var husmannsplassen Røstadskogen. Tre kullgroper, datert til ca. år 1400 ble neste kommentar. På Nordre Røstad ble det kafferast og kommentarer, pluss et forsøk på å synge Snertingdalsangen til Even Lyshaug. Videre passerte vi Øversveen og Lunden-gården. Nå ble det solskinn og veldig fint vær. Gilbergsrovegen ble passert, og vi kom til Ekergårdene. Her ble det ny kafferast og flere kommentarer. Ekern var nok en skikkelig storgard, mange registrerte gravhauger vitner om det. Vi ruslet så videre vestover og nøt den fine utsikten over bygda vår. Neste stopp var Hasli, som trolig er den eldste gården i bygda. Gravhauger også her. Nydal ble passert, som er en bygning som ble flyttet fra Ekern sist på 1800-tallet. Der har det vært butikk, postkontor og bakeri.

Flere steinbrudd der murstein til fjøs- og husmur ble passert. Den lagdelte kalksteinen i området var ideell å mure med. Ferden gikk videre vestover forbi Hageengsjordet og Gjevle,der masse fine lam og sau beitet på frodige voller. 

Vi passerte så Gilbergsrovegen på nytt, og tok fatt på siste etappen opp Gamlebakka om Ringsrud til Ringshella, der turen ble avsluttet med en liten orientering eller hypotese om den store steinblokka, kalt Ringshella, og litt gårdshistorie.

Konklusjonen må bli: En vellykket tur, selv om det var langt, over 10 km. 26 ruslere deltok. 

Ref. Per K.

---

Rusletur i Snertingdal

søndag 26. mai

Start, Finnbrua ved fv. 249 kl. 10.00

Vi går Gamleveien ca. 8 km til Ringshella 

Lett terreng og mange stopper underveis

Det blir lokalhistoriske orienteringer

Retur av sjåfører fra Ringshella til Finnbrua. 

Arr. Historiegruppene i bygda.

(Værforbehold)

---

Historiemøte på Lindheim den 30. april 2019

 

Per Kristenstuen ønsket 28 deltakere velkommen og ga ordet til Olav Ringsrud. 

Han fortalte om porto og frimerker.

Posten feiret 300 år i 1947. Til å begynne med ble posten delt ut en gang hver måned. Så ble det hver 14. dag og stadig oftere ettersom tida gikk. Formålet var at kongen skulle få gitt beskjeder til folket. For det meste var det portobønder som delte ut posten.

Det første norske frimerke kom ut i 1855. Første frimerke med posthorn kom ut i 1871 og lages

fortsatt, noe som er verdensrekord.

Fast motiv var bilde av kongen. Etter hvert kom særmerker med motiv fra Eidsvoll m.v. Henrik Ibsen var første person som kom på særmerker. Motiv fra Nord-Kapp er utgitt i flere serier.

Etter hvert kom Den Norske løven på frimerkene. Røde merker var for brevpost.

I 1997 kostet det kr 3,70 å sende et brev, nå i 2019 koster det kr 16,-. I 1997 feiret posten seg selv med å gi ut mange forskjellige frimerker.

 

Frank Solbakker fortsatte med å fortelle om posten i bygda.

 

Første poståpneri åpnet på øvre Nøss i 1858. Poståpneren var Even Larsen Nøss. Han holdt på til 1896 da det ble flyttet til Elvedalsmeieriet hos O. Skonnord. Det var brevhus hos Kalbakken fra 1943,

I 1972 ble postkontoret samlet i Myrvoldbygningen i sentrum og senere flyttet til Orgelfabrikken. Fra 2002 til 2009 var det post i butikk på «Fina» som er flyttet til Coop butikken.

 

I 1900 ble det postkontor i Nydal i Øvre Snertingdal i tillegg til det i Elvedalen. Senere ble kontoret flyttet til butikken hos Kolbjørn Austdal.

 

På 1930 tallet ble det brevhus på Snertingdal Handelslag (Forbrukslaget). Brevhus hadde ikke alle rettigheter så det ble omgjort til posthus i 1939. Håkon Bergeid ble senere poståpner og fra 1960 var kontoret i tilknytning til hans bolig.

 

Etter kaffepausa leste Guro S. Finstad et stykke: Ikke jag etter lykken.

 

Ref. Bernt Nygård

---

Snertingdalstreff

Har møte på Lindheim

Tirsdag 30. april kl. 1900

Frank Solbakken og Olav Ringsrud 

forteller posthistorie fra Snertingdal

Alle er velkommen

---

Historiemøte på Lindheim den 26. mars 2019.

 

Per A. Kristenstuen ønsket velkommen til 20 frammøtte og fortsatte med å vise bilder fra Snertingdalsåsen. Han startet med geologien, og fortsatte med resultatene fra oldtidsgranskingen. Til slutt viste han bilder fra området, noen gamle og noen av nyere dato.

Geologikart

Biskopkonglomerat ca 690 mil. år

Birikalkstein / skiffer, moelvtillitt og ekre skifer

Resultat av pollenannalyser tatt 12. september 2001

Beiting for opptil 3000 år siden

Seterområdet ved Lundssetra grodde igjen etter Svartedauen, men ble ryddet pånytt på 15-1600- tallet. Grana kom på 900-tallet

Kullgroper fra 1200-tallet

Mange bilder av gamle pæler som låg i myra. Var fra ca år 1600 – 1250 før kr. fødsel

Jernutvinning pågikk i ca. 1500 år. (fra ca. 150år f.Kr. til Svartedauen)

Kart over 11 setrer på Lundssetra og folk som arbeidet på åsen og på setra ble vist.

 

Etter pausa leste Guro Sissel Finstad et stykke om Ludvik som fikk overnatte hos sagbruksarbeider Solan Gundersen.

Odd Sveum overrasket med å komme fruktkorg til utlodding. Dette resulterte i 1000 kr i en mager gruppekasse. Hjertelig takk Odd!

Møte med årsmøtesaker på Lindheim den 29. januar 2019.

Per A. Kristenstuen ønsket godt nyttår og velkommen og ga ordet til Torvild Sveen som kåserte om Biri og Snertingdal fra 1920 – 1940.

Torvild begynte å interessere seg for dette tema på 1990 tallet og har lest mange protokoller fra den tida og skrevet mange hundre sider om tema.

Biri og Snertingdal ble felles kommune fra 1837 og delt i 1910 etter ønske om løsdrivelse og sjølbestemmelse.

Snertingdal Auto ble opprettet i 1917. Snertingdal ysteri ble bygget og det ble strøm i nedre del av bygda i 1919. Det var plan om jernbane og filial av Biri Sparebank ble åpnet. Sparebankloven kom i 1924 som påla å gi lån til strøm.

Så rammet finanskrisa som begynte på 1920 tallet. Det ble smal-Hans for mange og mange ble arbeidsledige. Mange fra Snertingdal, Biri og Torpa drev med tømmerfløting i Vismunda, men i 1930- 32 oppsto Vismunda- konflikten ved at fløterne krevde tarifflønn og overtidsbetaling m.m.

I 1931 ble Bygdefolkets krisehjelp (1933 Nasjonal samling ) opprettet for å hjelpe folk i nød.

200 medlemmer ble med og Halvard Oudenstad var leder. Han trakk seg etter hvert.

Skog- og landarbeiderne samlet seg i 1929. I 1930 åra sank formuene og gjelda økte. Bare nødsarbeid å få. O.P. Skonnord satte i gang arbeidet med veg til Tomtsetra og Drogsetsetra. I 1936 var lønna kr 0,50 pr time.

Kommunene prøvde å hjelpe folk, men i 1938 gikk Biri og Snertingdal kommuner konkurs og det ble søkt departementet om gjeldssanering.

Årsmøte:

Per A. Kristenstuen ble valgt til å lede møte og Bernt Nygård til sekretær. Bernt leste årsmeldinga som ble godkjent og Olav Ringsrud gjennomgikk regnskapet som også ble godkjent.

Valg:

Leder: Per A. Kristenstuen, gjenvalg

Nestleder: Alf N. Andersen, gjenvalg

Kasserer: Olav Ringsrud, gjenvalg

Sekretær: Bernt Nygård, gjenvalg

Revisor: Olava Granseth, gjenvalg

Bokansvarlig: Per A. Kristenstuen, gjenvalg

Kirkerudkomiteen: Inger Aalseth, ny

Utsending til styret i Gjøvik historielag: Per A. Kristenstuen. Varamann Bernt Nygård

Aktiviteter:

Rusletur 26. mai. Gamlevegen fra Finna bru – Ringshellen. Ca 8 km.

Busstur sammen med pensjonistforeningen. Fredag 28. juni. Gudbransdalen el. Oslo.

Ref. Bernt Nygård

Snertingdalstreff

Har møte/årsmøte på Lindheim

tirsdag 29. januar kl. 1900

Torvild Sveen kåserer over temaet 

«Snertingdal 1920 – 1940,

oppspill mot krig og uro»

Kaffespleis

Årsmøte Snertingdalstreff

Alle er velkommen

---

Historiegruppene med julebord på Lindheim

Facebookgruppa, Snertingdals historie, Nedre Snertingdal historiegruppe og Snertingdalstreff hadde felles julebord på Lindheim 27. november.

Per Arnulf Kristenstuen ønsket velkommen og Guro Sissel Finstad leste diktet «Hilsen til Snertingdal» av John Gustav Halden. Per Arnulf og Ann Katrin Bredesen hadde laget historie- quiz hvor Snertingdal sto i fokus og våre små grå fikk noe å bryne seg på på.
Videre var det kaffepause med karbonadesmørbrød og bløtkake. Etterpå var det åresalg med trekning av mange fine gevinster. Til slutt viste Per Arnulf en video fra Snertingdal som Ann Katrin og Knut Låsby hadde laget og Guro Sissel leste tre dikt. Alt i alt en hyggelig kveld i november mørket.

Ref. Bernt Nygård

Historiemøte på Lindheim den 30. oktober 2018

Per Kristenstuen ønsket velkommen og ga ordet til Olava Granseth som fortalte om husmorvikarer i Snertingdal.

Etter andre verdenskrig kom det på tale å opprette en slik ordning og i 1947 ble det holdt kurs i Oslo og på Voss. Ordningen ble omfattende og her i Snertingdal ble Aslaug Lyshaugen, gift Haugnes 1959, ansatt som den første husmorvikar i 1949. Hun ble i stillingen i 10 år og etter henne ble Marthe Kokslien ansatt. I 1963 søkte Marthe permisjon og Olava Granseth ble ansatt som vikar for henne og ble etter et par år fast ansatt og ble i jobben i 17 år.
Det ble 17 år med mye glede, tungt arbeid og noe sorg. Hun ble plassert der husmora var syk. Var på arbeid hele uka, overnattet der hun arbeidet. Ble mange lange arbeidsdager for å gjøre alt en husmor skulle gjøre. Det hente også at hun måtte gå i fjøset og stelle dyra. Ikke noen 9 til 4 jobb. Hun hadde bare rett på fri søndager og helligdager.
Etter noen år tok hun førerkort og kjøpte seg bil. Da ble det mye lettere å komme seg bort og hjem igjen.
Kom bort i mange episoder, men det var en givende jobb. Dr. Nylander var leder i husmorvikar- nemda som bestemte hvor hun skulle jobbe.
Etter kommunesammenslåingen i 1964 var det sosialkontoret som bestemte og  da hente det at hun ble plassert utenom Snertingdal også. Utover i 1960 åra var lønna på kr 9115 i året, noe hun syntes var bra.
Hun ble godt kjent i bygda og det har vært litt av en utvikling. Alle hadde strøm, men klærne ble vasket på brett og skyllet i bekken. Etter hvert kjøpte alle vaskemaskin og hjemmefryser.

Stillingen ble etterhvert omgjort til hjemmehjelp og fra 1984 ble alle som hadde jobbet frivillig fast ansatt i kommunen.
Kommunen ble inndelt i omsorgsdistrikter og Snertingdal ble et slikt distrikt. Olava var med å administrerte hjemmehjelpere og hjemmesykepleiere her i dalen i mange år.
Når Olava ser tilbake er hun fornøyd med kommunen som arbeidsgiver og er fornøyd med den pensjonen hun har i dag.

Etter pausa leste Guro S. Finstad et stykke om «Pensjonistvask» og et lite stykke om «Du og jeg». Etterpå ble den nye årboka presentert og solgt. Dette er årbok nr. 34 for Gjøvik historielag og 40 år siden den første kom ut.
Ref. Bernt Nygård

---

Snertingdalstreff

Har møte på Lindheim

tirsdag 30. oktober kl. 1900

Olava Granseth forteller om 

husmorvikarordningen i Snertingdal.

Årboksalg

Alle er velkommen

Snertingdalstreff hadde tur, dvs. biltur til Kråkhuggukampen 26. august

---

Gruppa har vært på Kampen mange ganger tidligere, men det er noen år side nå. 20 deltakere møtte opp og vi kjørte helt til toppen.
Det er 360 graders utsikt her og i fint vær ser man Rondane, Nordseter, Hafjell, Sjusjøen, Ringsaker, Hedmark, Snertingdal, Vardal,
mot Hallingdalsfjella, Jotunheimen, Torpa, Ullsjøen og Synnfjellet. I tillegg er det noe artige sagn knyttet til stedet.
Været var ikke helt bra i starten, men ble helt perfekt etter ei lita stund.
Per ønsket deltakerne velkommen på Kampen og leste så en avskrift – utført av Helge Sæter - fra et båndopptak anno 1977.
Der forteller Hans Bergshaugen sagnet om kua Dramei, som ble tatt og slaktet av røvere. Røverne skal i følge sagnet holt til
i Røverhula, ei hule som ligger i nordhellingen av Kampen. Hans hadde også fortalt om mulige rester av en båt, som ble
funnet i et tjern litt nord for Kampen, for lenge – lenge siden. Tjernet har hatt navnet «Skipspullen» i alle tider.
Mens Per leste om de gamle sagnene hadde det blitt opphold, og vi gikk ned på nordsiden av Kampen og fant
Røverhula og ble forlikte om at det ikke var plass til mange røvere i hula. Vi gikk så litt mot nordvest, og fikk se
«Skipspullen» ligg helt blank og fager i augustsola.

Snertingdalstreff

Har tur til Kråkhuggukampen 

og Røverhula, søndag 26. august

Frammøte ved krysset Finndalsvegen 

og fv. 250 på Torpeåsen kl. 12.00

Kort å gå. Alle kan komme. Ta med niste.

Værforbehold.

Sommertur

Snertingdal pensjonistforening og Snertingdalstreff -

Årets sommertur ble også i år arrangert sammen med Snertingdalstreff.  Bernt Nygård hadde lagt opp turen, som gikk til Lillehammer og Øyer med ca. 40 personer. Første stopp var Maihaugen, der vi fikk omvisning i OL-museet og ellers rusla vi rundt og kosa oss i det fine været. Maihaugen er virkelig en perle, med både garder, setrer, byavdeling og det nyeste prosjektet: Å gjenoppbygge hus fra 1900 og hvert tiår framover. Dronning Sonjas barndomshjem representerer 30-tallet og åpner for publikum i slutten av august. På tur til Øyer kjørte vi VIP-vegen, forbi Lysgårdsbakken og stoppet ved hopptårnet. Vel framme i Hafjell, tok de aller fleste gondolbanen til toppen. Turen til topps tok ca. 12 minutter. Det var veldig bratt og vi hadde god utsikt til alle hyttene som er bygget. Også på toppen var det store hyttefelt. Etterpå gikk turen til Vegmuseet. Der var det mye å se på av biler, maskiner og andre redskaper. Der var det også en koselig kafèsom mange besøkte. Utpå ettermiddagen gikk turen til NermoHotell der kjempegod grillbuffèt ventet oss ute på verandaen.  Nermo er et familiedrevet hotell med lange tradisjoner. Dagens eiere er 5. generasjon. Etterpå var det tid for hjemtur. Stor takk til Bernt Nygård, og Olav Ringsrud som ordnet det praktiske på turen og til Per Kristenstuen som overrasket oss med å synge viser av Vidar Sandbeck på hjemveien og ikke minst til Rune Pedersen fra Snertingdal Auto som kjørte oss trygt rundt om og hjem igjen.

D.H

ref.

Historiemøte på Lindheim den 24. april 2018.

Per Arnulf Kristenstuen ønsket 26 historieinteresserte velkommen og begynte å kåsere om hvordan geologien i Norge og Snertingdal ble til for mange millioner år siden.
Han fortalte hvordan fjell og daler og jordskorpa ble til. Imponerende hvor mye kunnskap han har om dette. Etterpå leste han et stykke: Mange slags lyster.

Etter kaffepausa leste Guro- Sissel Finstad et stykke fra bygdeboka om auksjon på Brateng. Til slutt leste Per Arnulf et stykke om Ole Tåje som levde i Hasligrenda.

Ref. Bernt Nygård

Snertingdalstreff

Har møte på Lindheim
Tirsdag 24 april kl. 1900
Tema: Snertingdal blir til
Alle er velkommen

Snertingdalstreff hadde møte på Lindheim den 27. februar 2018

Per Arnulf Kristenstuen viste bilder og fortalte om Torstuen skole. Torstuen (Ekereie) var husmannsplass fram til 1827. Det var mange familier som bodde her og etterhvert eide stedet. Navnet Torstuen kom etter en eier som hette Tor.
I 1894 kom Even Lyshaug hit da det ble skole her. I 1920 kom det elektrisk strøm til skolen.
Etter Even Lyshaug kom Halvar Helkås og etter ham Tor Vrålstad.
Skolen ble lagt ned etter 70 år i 1964 og elevene ble flyttet til Dalheim skole.
Etter pausen leste Guro-Sissel Finstad et stykke om hverdagspsykologi og et stykke av Alf Prøysen: Slik som det ser ut her. Det var 17 frammøtte.
Ref. Bernt Nygård

Per ønsket velkommen til 15 frammøtte og ga ordet til Frank Solbakken som skal fortelle og vise bilder fra Vassfaret. ET vassdrag som det går fram av navnet. Flere fjorder og elver. Gammelt seterområde. Kommer først til Aurdalssetra. Også boplasser, bla. Bjørke og Vassfarplassen. Også flere setre bla. Hansesprang.
Her var noen tømmerhoggere fra Snertingdal. Arne Finstad, Tor Rindal og Håkon Grøterud. Frank var også med sin svoger på tømmerkjøring i en uke da han var 9 år.
Etter kaffepausen sang Per ei vise av Vidar Sandbeck: Ei vise i det blå.
Guro-Sissel leste et stykke om lege og legebolig fra Biri Snertingdal bygdebok. Hun leste også om veger. Snertingdalsvegen (linna) ble ferdig i 1915. Deretter om forskjellige sideveger og om Snertingdal Auto som startet opp.
Ref. Bernt Nygård

Årsmøte Snertingdalstreff på Lindheim 30. januar 2018

Leder Per A. Kristenstuen ønsket 26 frammøtte velkommen og ønsket alle godt nyttår.
Han ga så ordet til Arne Martin Røste som skal kåsere om Olaf Hoffbakken. I år er det 110 år siden Olaf ble født og 80 år siden han ble verdensmester i kombinert. Han er mest husket for verdensmesterskapet og at han hoppet av toget på Nygaard stasjon da han kom hjem. Dette for å unngå oppstyret på Gjøvik stasjon. Han var med i VM første gang i 1934. Tilsammen var han med i 4 VM og 1 OL. Han var kombinertløper, men deltok også i vanlig langrenn. I sin lange karriere deltok han i Holmenkollen 12 ganger fra 1931 – 1947, unntatt krigsåra. Han mottok Holmenkollmedaljen i 1937. Olaf gikk sitt siste skirenn i 1980, Åsbygdløpet her i Snertingdal. I sin lange karriere tok han mange gode plasseringer og mange fine premier.

Årsmøtesaker:
1. Per A. Kristenstuen ba om 1 minutt stillhet for å minnes mangeårig leder i Snertingdalstreff Arve Kværnlien som gikk bort i 2017.
2.Årsmelding og regnskap ble referert og enstemmig godkjent.
3. Valg:
Leder Per Arnulf Kristenstuen, gjennvalg
Nestleder Alf Norvell Andersen, gjenvalg
Sekretær Bernt Nygård, gjennvalg
Kasserer Olav Ringsrud, ny
Revisor Olava Granseth, ny
Kirkerudkomiteen Tore Pettersen, gjennvalg
Utsending til styret i Gjøvik historielag Per Kristenstuen med Bernt Nygård som varamann
4. Per orienterte om virksomheten framover. Det blir møte på Lindheim siste tirsdag hver måned i vinterhalvåret. To rusleturer en i mai og en i august og busstur i juli, sammen med pensjonistforeningen.

Ref. Bernt Nygård

Snertingdalstreff

Har møte på Lindheim

Tirsdag 27. mars kl. 1900

Frank Solbakken kåserer 

og viser bilder fra Vassfaret.

Alle er velkommen

Snertingdalstreff
Har møte på Lindheim
Tirsdag 27. februar kl. 1900
Temaet er Snertingdalshistorie
Kaffespleis
Alle er velkommen

Årsmelding for Snertingdalstreff 2017

Historiemøte på Lindheim den 31. oktober 2017.

Denne kvelden viste Frank Solbakken mange fine bilder av folk i øvre dalen. Bildene er tatt først på 1900 tallet og fram til 1960 åra. Det var mange fine kommentarer fra ham og fra salen.

Etter kaffepausen leste Guro-Sissel Finstad en regle og det «Sikre bevis» skrevet av Alf Prøysen. Leif Granseth leste også et stykke «Alderdommen» av Grethe Harbo. Arne Martin Røste fortalte om da vi gutta spilte på glass hos folk med harpiks eller isopor. 26 personer deltok på møte.

Etterat Per Kristenstuen hadde ønsket velkommen viste Bernt Nygård lysbilder av kulturlandskapet her i dalen og andre steder i landet og Per viste noen gamle bilder fra forskjellige steder i dalen.

Etter Kaffepausa var det salg av årboka 2017 og Per leste et dikt av Hans Bøhli, «Tidens veg». Guro-Sissel Finstad leste også et dikt og et stykke av Alf Prøysen, «Historia om Forense». Til slutt fortalte Anders Felde en historie. Det møtte 19 personer på møte.

Neste møte blir årsmøte den 30. januar 2018.

Ref. Bernt Nygård

Historiemøte Lindheim 26.09.2017

Per Kristenstuen ønsket 17 historieinteresserte velkommen til møte på Lindheim i kveld.

I forbindelse med digitaliseringen av stedsnavnregistreringen fra 1980-tallet, var kveldens tema bilder av steder i Snertingdal. Per hadde skannet papirbilder av flyfoto som var tatt, trolig høsten 1994, i forbindelse med ny utgave an «Norske gardsbruk».

Totalt bildematerialet er på mellom 400 og 500 bilder. De aller fleste fra Snertingdal, men også noen fra Torpa og Østsinni har blitt med.

Per viste de identifiserte og navnesatte bildene på storskjerm, med egne kommentarer og fra de frammøtte. Visningen tok en time og da passet det bra med en kaffetår og sosialt samvær.

Guro Finstad hadde også i kveld med seg et par fine stykker som hun leste for oss.

Per K.

Snertingdalstreff

Rusletur til Redalsetra

Tirsdag den 29. august arrangerte Snertingdalstreff rusletur til Redalsetra. 21 historie- og naturinteresserte fra hele bygda møttes ved Seegård kirke og kjørte derfra i samlet tropp inn til setrene. Frank Solbakken orienterte om setrenes historie, som strekker seg over 300 år og mer for enkelte. Årsaken til at redølingene anla sine setre her i gamle dager, utenfor sine egne bygdegrenser, kom av at på den tiden var områdene langsmed hele Snertingdalsåsen allmenning. Og alle gardene i dalføret kunne anlegge sine setre der de selv ville. Slik havnet mange av Redalsgardene her inne på åsen.

Vi samlet oss ved Bjørkesetra, ei av setrene som det finnes lite kildeopplysninger om fra tidligere tider. Men den var i bruk enda i 1936, og fra den tida var det flere av døtrene i Bjørke som var budeier her. Josef og Olaug Skundberg leide setra i 1948, men etter det ble det slutt på setringen her.

Neste stopp var Strandbakksetra. Denne framstår i dag som et av de fineste seteranleggene i hele Snertingdal, fordi både størhus og fjøs er intakte i sin opprinnelige stand. Skøyen hadde setra opprinnelig og nevnes her alt i 1669, men da antagelig i et leieforhold. Innen 1723 hadde garden egen seter her. Og denne brukte de senere sammen med Strandbakke, som nevnes her i 1865. Men i 1922 solgte Skøyen det halve av sin del av setera og skogen til Strandbakke, og i 1939 kjøpte Strandbakke resten. Petro og Ole Roland var på setra i over 20 år fram til 1926. Setra var i drift til omkring 1950.

Så var vi kommet til Engersetra. Denne er også nevnt her i 1669, og i 1723. Men ellers nevnes den ikke oftere i de gamle kildene. Klara Kristiansdatter Enger lå på setra i flere år og hun opplevde å se bjørn nede på Redalsetermyra. Ja, hun opplevde til og med å bli jaget opp i et tre av ei sint bjørnebinne med to unger her inne på åsen. Ellers har vi navnene på mange av budeiene her på 1900-tallet. For ytterligere opplysninger om dette henvises til boka «Sæterbruket i Tverrdalene». Engersetra har i mange år vært åsted for «setermesse», og mange av På kirkevangens lesere har deltatt og har minner fra slike anledninger. Det er for øvrig Henriksveslekt som eier Engersetra i dag. Etter Engersetra var det kafferast på verandaen ved nabostedet, ei større hytte på Engers setervang.

Til slutt var vi samlet ved Ødegårdsetra. Det var Amundrud som eide denne setra opprinnelig, og vi vet at garden brukte setra på 1700-tallet. Da Børre Amundrud skulle til seters brukte han å kvile ved en stor stein langs setervegen lenger nede på åsen. Steinen ble senere kalt for «Børresteinen». Om dette var Børre Jensen eller barnebarnet med samme navn vet vi ikke.

Senere ble setra solgt til Strandbakke, det var vel en gang på 1800-tallet. Men i 1922 ble den solgt til Ole Hansen Ødegård (Fladsrudødegården). Her var også mange navngitte budeier innom utover på 1900-tallet. Også Ole Roland kom etter å ha vært på Strandbakksetra. Fra 1934 var Olaug Ødegård, datterdatter av Ole Ødegård, budeie her fram til 1939. Fra 1947 var hun her igjen, men var nå blitt gift med Josef Skundberg. Olaug har fortalt mye fra sine år på setra, både på Bjørkesetra, og Ødegårdsetra.

Sommertur 7.juli

Snertingdal Pensjonistforening og Snertingdalstreff

Årets sommertur ble arrangert sammen med Historielaget. Bernt Nygård fra Snertingdaltreff hadde lagt opp turen, som gikk til Hedmark med godt og vel 40 personer.

På Moelv kom Tor Erik Nilsen på og var vår bussguide for dagen. Han fortalte om historiske steder og severdigheten vi kjørte forbi, før vi ankom Tante Gerdas kafè som ligger i Hamars eldste hus, Rødegården. Det ble servert varmende kyllingsuppe med brød. Verten fortalte om huset som var kulturhus fra 1849 til 1910. Huset er freda og restaurert fra 2010.

Turen fortsatte til Løyten Brenneri, som ble nedlagt i 1995, nå er det Løyten Lys som holder til der. Mange handlet lys og noen foretrakk Bokloftet, der det var utallige bøker å få kjøpt.

Så gikk ferden til Domkirkeodden med Middelaldersentret og Hamardomen, der vi fikk en time med undervisning i norsk historie. Hamar ble ett av Norges 5 bispeseter, og byen ble dannet på grunn av det (Hamar-kaupangen). På 1200-tallet ble bispegården bygd som en borg med høye murer for å beskytte biskopen. I 1537 (reformasjonen) ble det slutt på biskopenes makt og Hamar ble «byen som forsvant». Senere ble sentrum liggende der det er i dag. I 1947 ble det foretatt utgravinger og det ble funnet sverd, smykker og andre gjenstander fra den tiden. I 1974 ble det museum.

Inne i domkirkeruinene under glasstaket ble det en stemningsfull stund med gregoriansk sang av vår fantastiske guide iført middelalderkjortel. I 1567 ble domkirken ødelagt under den nordiske 7-årskrigen og aldri bygget opp igjen. I 1998 sto glasstaket ferdig, og nå blir det arrangert både konserter og brylluper og barnedåp der.

Etter en god middag på Hamarstua spiseri, som ligger inn på museumsområdet, satt vi kursen hjemover. Vår hyggelige sjåfør fra Snertingdal Auto, Amund Haganæs, kjørte oss trygt rundt på Hedemarken og hjem igjen.

D.H., sekr.

Snertingdalstreff
har rusletur/kjøretur
Tirsdag 29. august til Redalssetra
Frammøte Seegård kirke kl. 1800
Frank Solbakken orienterer om seterhistorie
Alle er velkommen

Snertingdalstreff på rusletur til Kjenli i Ytterroa

Hver sommer arrangerer Snertingdalstreff rusleturer, der vi besøker historiske og interessante steder. Den 30. mai var vi på besøk hos Lise og Jarle Gram. Foranledningen var at Jarle for ca. tre år siden fikk tak i et gammelt tømmerhus på Hadeland, bygd i 1877, som tidligere hadde vært husmannsstue. Lise og Jarle ville sette opp igjen tømmerhuset på ei steinrøys vest i Kjenlijordet. Da Jarle begynte å jobbe i steinrøysa for å lage mur, oppdaget han at det var en gammel husmur der allerede, nedfylt med stein i nyere tid. Denne meget interessante og historiske begivenheten startet ved funnet av den gamle muren.

Frank Solbakken har i Gjøvik Historielags årbok nr. 17 – 27 og 32 skrevet tre meget interessante artikler med tittelen «Pyntet med mose og dekket med kvist» Frank har i tingboka fra 1734 funnet en tragisk historie om Gunder Pedersen Ambjørseie, som trolig pga. religiøse grublerier og depresjon begikk selvmord sommeren 1734. Hvorfor tragedien kom til rettsapparatet og tingboka er nok pga. avklaring om Gunder Pedersens legeme kunne begraves i vigslet jord ved gavekirken på Kirkerud, eller ikke. Konklusjonen ble ikke. Frank skriver i sin andre artikkel om saken i årbok nr. 27, at en historie kan få flere versjoner over tid, en arkivversjon og en fortellerversjon. Hans Bergshaugen f. 1908 var en person som hadde hørt mange sagn og historier, og var meget god til å fortelle. Per Odd Lønnum og Halvard Oudenstad intervjuet Hans og tok opp på bånd den muntlige versjonen av historien om Gunder Pedersens selvmord. Helge Sæter har skrevet ned dette intervjuet og Frank refererer dette i sin andre artikkel. Noe av dette ble lest og kommentert litt fra denne meget interessante fortellingen til Hans. Ikke alt i den muntlige versjonen stemmer med rettsreferatet, men noe er også i samsvar med den. Og ikke minst, det muntlige forteller mye interessant som ikke er nevnt i tingboka, men som kan være riktig.  Frank skriver i årbok nr. 32 at det kan det dukke opp nye opplysninger i gamle saker. Slik er det også i denne saken. Og Jarle fortalte at da han oppdaget den gamle hustufta i steinrøysa tok han kontakt med Frank, som ble svært interessert og straks kom på befaring. Frank hadde et gammelt kart fra 1827, som viser at den gamle husmannsplassen Søndre Brattsveen lå nettopp der steinrøysa er i dag. Gunder Pedersen Ambjørseie bodde altså nettopp her. Det var her familien bodde da tragedien skjedde for 283 år siden. Frank skriver også at når Gunder ikke ble begravd i vigslet jord, hvor ble legemet av? Han hadde jo hustru, barn og mange slektninger. At han skulle bli liggende i skogen hvor han tok sitt eget liv, ville vært usannsynlig! 15-20 meter nedenfor denne gamle boplassen som Snertingdalstreff hadde lagt rusleturen til denne gangen står det en stein på enden. Den står som en bauta, og den står på ei lita slette som må være lagd av folk. Terrenget på alle kanter er bratt og uten slike platåer. Frank og våres konklusjon ang. denne steinen er at her har familien begravd Gunder Pedersen sitt legeme.

Til slutt denne kvelden ble det overraket en liten blomst til Lise og Jarle som takk for at vi fikk komme, og for en meget interessant kveld med mye spennende lokalhistorie. Stor takk til Frank Solbakken også, som har forsket fram disse opplysningene. Uten den nitidige forskningen til Frank ville alt dette vært ukjent stoff. Vi vil absolutt anbefale å lese alle tre artiklene i sin helhet, og i riktig rekkefølge. Dette er lokalhistorie på høyt plan der Frank gjør mange refleksjoner om denne tragedien, som ikke er nevnt her i referatet.

Snertingdalstreffs neste rusletur/kjøretur er til Redalssetra 29. august.

---

Historiemøte Lindheim 25. april 2017

Knapt 20 historie møtte opp på Lindheim i kveld. Der var temaet hentet fra nabobygda Torpa.

Nemlig «Telebøndene» som kom til bygda ca. år 1700. Det er mange sagn og historier om de fem brødrene, som etter hvert ble eiere av noen av de største gårdene i bygda. Torpa har moderne bygdebøker som tar for seg alle slekter, og veldig mye interessant bygdehistorie i nabobygda til Øvre Snertingdal. Det er utgitt to bind om Torpa. Forfatteren er historikeren Svein Erik Ødegaard. Han har gått igjennom tingbøkene, og skrevet mye om «Telebøndene» Ole, Lars, Johannes, Trond og Anders, alle med etternavn Kjellsen.
Det var Guro Finstad som leste fra bygdeboka, med noen kommentarer underveis.
Temaet ble valgt fordi det er mange snertingdøler som kan føre sine aner tilbake til «Telebøndene». Guro leste ei dramatisk fortelling om Anders Kjellsen på Væle, som fikk et dødfødt barn med datter av sin broder Lars på Vinjar. Ingeborg hete hun, og Anders og hun måtte rømme til Sverige, for ikke å bli fanget. Noe som ville medført dømt til døden for blodskam, og for at Anders rømte fra hustru og barn på Væle. Forfatteren har skrevet ei meget interessant og spennende historie om dette, basert på tingbøker og rettsreferater.

Laila Nygård leste om Telebondeslekt, som kom til Øvre Engum i Øvre Snertingdal

Et interessant og fint historiemøte ble det, og selvsagt med kaffe med tilbehør

Per K

Årsmelding for Snertingdalstreff 2016

Dette året er det holdt sju møter, arrangert busstur til Hadeland og to rusleturer, først til Ekersetra i mai og til Sangsetra i august. Året begynte med årsmøte på Lindheim den 27. januar hvor årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent. Valget ga følgende resultat:

Leder: Per Kristenstuen, nestleder: Alf Andersen, kasserer: Ottar Kvernlien, sekretær: Bernt Nygård, revisor: Olav Ringsrud, bokansvarlig: Per Kristenstuen, medlem i kirkerudkomiteen: Tore Pettersen, utsending til styret i Gjøvik historielag: Per Kristenstuen med Bernt Nygård som varamann.

Det er 30 år siden Snertingdalstreff ble startet og derfor viste Per mer enn 200 bilder fra virksomheten i disse 30 åra.

På møtet i mars kåserte forfatter Thor Gotaas om norsk skihistorie på en munter måte. Vel hundre hadde møtt fram, noe som må være ny rekord i vår forening.

På de andre møtene var det lokale innslag av film og bilder bl.a. fra den første snøbrøyting etter hovedvegen med lastebil i 1923. Ellers viste Frank Solbakken bilder fra alle setrene i dalen, og på et møte var vi invitert til Steinsrudfjøset for å høre om utvandringen til Amerika.

På de fleste møtene deltok Guro Finstad med opplesning. 

31. mai var det vellykket rusletur til Ekersetra med 30 frammøtte. Vår sommertur gikk til Hadeland lørdag 18.juni hvor vi besøkte Hadeland folkemuseum, Søsterkirkene og Torbjørnrud hotell.

20. august var det en vellykket rusletur til Sangsetra hvor Kari Aalseth orienterte om setras historie.

51 deltok på rusleturene, 33 på bussturen og på møtene var det fra 13 – 104 som gir en gjennomsnitt på 32 (23) frammøtte. Konklusjonen blir at vi har hatt nok et vellykket år i Snertingdalstreff.

Øvre Snertingdal den 30. januar 2017

Per Kristenstuen og   Bernt Nygård 

---

Årsmøte i Snertingdalstreff på Lindheim, 31. januar 2017.

Leder Per Kristenstuen ønsket velkommen til 21 frammøtte og ønsket godt nyttår. Deretter ønsket han velkommen til Finn Brobakken som kåserte om «Mitt Amerika». Han begynte med å si at det ikke bare er USA, men også Canada. Han fortalte at i høst var han dommer i lefsebaking der over. Videre viste han mange bilder fra sin tur der sist høst. De fleste av disse var knyttet til Norge og norske utvandrer.

Etter pausen leste Guro Finstad et artig stykke om sjøormen i Ringsjøen.

Årsmøte:

Per Kristenstuen ønsket velkommen og ba oss minnes Leif Kvernlien med et minutts stillhet.

Årsmøtesaker:

1.Bernt Nygård leste årsmeldinga som ble enstemmig godkjent.

2.Ottar Kvernlien gjennomgikk regnskapet som også ble enstemmig godkjent.

3.Valg:

Per Kristenstuen, gjenvalgt som leder. Videre ble Alf Andersen gjenvalgt som nestleder, Bernt Nygård, sekretær, Ottar Kvernlien, kasserer, Olav Ringsrud, revisor, Tore Pettersen, medlem i Kirkerudkomiteen og Per Kristenstuen, medlem i styret i Gjøvik historielag med Bernt Nygård som varamann. Bokansvarlig ble Per Kristenstuen, gjenvalg.

4. Plan for 2017.

Møte på Lindheim den 28. februar kl 19.00.

Årsmøte for Gjøvik historielag på Lindheim den 28. mars kl. 18.30. Per skal vise bilder fra vår 30 års historie.

Møte på Lindheim den 25. april kl. 19.00.

Forslag om rusletur til Kjenli i Ytterroa og Redalssetra til sommeren.

Forslag om busstur til Utvandrermuseet på Ottestad.

Protokollen ble underskrevet av alle frammøtte.

Ref. Bernt Nygård

---

Snertingdalstreff

Har møte på Lindheim tirsdag 29. november kl. 19.00
Div. program. Årboksalg. Kaffespleis
Alle er velkommen

---

Møte på Lindheim den 25. oktober 2016

Per Kristenstuen ønsket velkommen til 20 frammøtte. Deretter viste Bernt Nygård smalfilm fra «heme» 1974 som bla. viste høsting med forhøster og hestetransport. Videre en film fra Valdres ca 1980. Deretter viste Per en film fra første snøbrøyting i Snertingdal i 1923 og noen gamle bilder. Etter kaffepausa leste Guro Finstad et stykke «Blåbærlia» fra Haugtussa av Garborg og et om lørdagkveld i Svartlikoia.

Til slutt presenterte Frank Solbakken boka han har skrevet om A/S Snertingdal Auto som feirer 100 år i 2017 og det ble også tid til flere bilder fra Pers rikholdige arkiv.

Ref. Bernt Nygård

---

Møte på Lindheim den 27. september 2016

Per Kristenstuen ønsket velkommen til 17 frammøtte og ga ordet til Frank Solbakken som denne gangen skal kåsere og vise bilder fra setrene i Snertingdal. Bildene er tatt ca på 1960 tallet. Han begynte øverst i dalen med bilder fra Lundssetra, Nygårdsetra, Røstadsetra, Brattengsetra og Tomtsetra. Fortsatte med Ringsrudsetra, Haslisetra, Ekersetra, Sangsetra og Sør Ålsetsetra. Videre Brendbakken, Oudenstadsetra, Ligardsetra, Bergsetra, Redalsetra, Bjørkesetra og Strandbakkesetra. Fortsatte videre med Seegardsetra, Skundbergsetra, Onsrudsetra, Drogsetsetra, Markengsetra, Unsetsetra og Nøssetra. Avsluttet med Myrsetra i Vardal, Nord Hegge og Midtre Hegge i Biri som har seter på Åsgard, Taraldsrudsetra og Lorta.

Etter kaffepausa leste Guro Finstad et stykke av Alf Rrøysen: Stridens eple

---

Snertingdalstreff på Sangsetra 20. august

Frammøte var ved garasjene til Snertingdal Auto. Været var ikke det aller beste. Likevel hadde mange møtte opp. Da vi i samlet kolonne
kjørte innover åsen til Sangsetra regnet det, men da vi kom fram ble vi ønsket velkommen av Kari og Einar og invitert innomhus.
Inne var det skikkelig koselig med varme på peisen og godt og varmt.
Da Per ønsket velkommen på vegne av Snertingdalstreff, var 21 historieinteresserte personer til stede. Per ga så ordet til Kari som fortalt
den dokumenterte historien til setra og de omliggende setrene. Blant mye annet fortalte hun at portstolpene på Nykirke ble hugd her ved
Sangsetra. Ei diger lurvegran som ble kalt «saugrana» ble portstolper ved kirka vår, året var vel ca. 1955. Dette var interessant, og noen
som var fra nærområdet hadde fine kommentarer om selvopplevde hendelser og om personer som hadde vært her på setra. Per fortalte
så litt om hva pollenanalysene har avslørt ang. setring på Snertingdalsåsene. Han kom også inn på hvor gamle gårdene i området ved
Aalseth kan være. Da det ikke er registrert gravhauger i denne delen av bygda - noe det er både lengre ned og lengre oppe i bygda - er
teorien at gårdsetableringen her kom sist i vikingetid- kanskje på 900-tallet. Alderen på set-gårdene kan underbygge teorien.
Neste post på programmet var kaffekos med medbrakt niste, og sannelig kom ikke Kari med ei stor kringle, som hun spanderte og vi
koste oss sikkerlig med. Olava skrev i hytte boka på vegne av oss alle, en fin takksigelse til Kari og Einar for et hyggelig treff på setra.
Konklusjon må bli: En meget vellykket tur til Sangsetera.

Per K.

---

Snertingdalstreff på busstur til Hadeland

Lørdag 18. juni var dagen som opprant med bra turvær. Bussen startet fra Kjerringelva og samlet opp deltakere langs veien til Gjøvik, tilsammen 33 stk.

Leder Per Kristenstuen og sjåfør Kjell Arild Brattlien ønsket alle velkommen om bord, denne gangen i en av Torpa Bilruters turbusser. På Lygna plukket vi opp Jens Olerud fra landbrukskontoret på Hadeland. Han satt inne med mye opplysninger som han foret oss med helt fram til Jevnaker. Første stopp var Hadeland folkemuseum. Her ble vi møtt av to kvikke guider som først tok oss med til Tingelstad gamle kirke (St. Petri) som ligger like ved museumsområdet.

(St. Petri) er en steinkirke fra middelalderen. Kirken er bygget av lokal stein, blant annet fra　Buhammeren, og regnes som en typisk romansk bygdekirke. Den antas å være bygget som en privatkirke for en lokal storgård. De middelalderske takstolene over skipet er bevart, og en datering viser at tømmeret ble felt i 1219–20. Kirken ble altså trolig oppført på 1220-tallet. Tingelstad «nye» kirke　sto ferdig i 1866, derav navnet. St. Petri ble da stengt, og unnslapp modernisering. Kirken rommer rundt 100 mennesker, og utgjør en del av pillegrimsleden mellom Nidaros og Oslo som ble åpnet i 1997. Fra kirken gikk turen opp til Dynnasteinen som er en runestein fra gården Dynna. Den regnes for å være et av Norges tidligste kristne minnesmerker og Norges første billedmonument. Den er om lag tre meter høy og har bibelske motiver som er datert til om lag år 1050. Motivene på steinens forside forestiller Betlehemsstjernen, de tre vise menn, Jesusbarnet og gaveoverrekkelsen i stallen. Her er også Halvdanshaugen en gravhaug. Ifølge tradisjonen skal kroppsdeler av Halfdan Svarte være gravlagt i haugen, derav navnet.

Vi ble også servert kaffe og vafler før turen gikk videre langs pilegrimsleden til søsterkirkene på Granavollen. Søsterkirkene på Gran er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side for hverandre. Den største kirken heter Nikolaikirken og var fylkeskirke for Hadeland. Den er bygget før 1200 og har 250 plasser. Den mindre kirken heter Mariakirken og var trolig kirke for sognet Gran. Mariakirken er bygget før 1150 og er en langkirke med romanske og gotiske stiltrekk med plass til rundt 150 mennesker. Sagnet sier at det var to søstre som var uvenner og måtte ha hver sin kirke, men i middelalderen var det ikke uvanlig at det ble bygget flere kirker tett inntil hverandre, men med forskjellig funksjon.I sørøstre hjørne av kirkegården står et steintårn fra middelalderen som kan ha vært et forsvars- og tilfluktssted før det ble tatt i bruk som klokketårn. Kirkeklokkene i støpulen er langt nyere enn resten av tårnet og er fra 1860-årene.Granavollen har vært samlingssted i uminnelige tider. Det eldste funnet herfra er runesteinen fra 1000 tallet Den står nå bak koret på Nikolaikirken. Utenfor porten til Søsterkirkene står en milestein som forteller at det er 533 km til Nidaros. Tårnene på Søsterkirkene danner utgangspunkt for kommunevåpenet til Gran kommune. Aasmund Olavson Vinje er begravet på kirkegården til Søsterkirkene og det ble i 1873 reist et monument over Vinje foran Mariakirken. Etter omvisningen gikk turen videre gjennom flott kulturlandskap til Jevnaker og Thorbjørnrud hotell hvor vi fikk omvisning og servert nydelig middag basert på lokale mattradisjoner. Thorbjørnrud var tidligere direktørbolig for Hadeland Glassverk og fungerte som privatbolig inntil bedriften skiftet eier i 1985. Da ble anlegget skilt ut og bygget ut til hotell. Eiendommen er på 33 mål og ligger idyllisk til på en tange i den sydøstre delen av Randsfjorden. I skriftlige kilder dukker navnet Thorbjørnrud første gang opp i slutten av 1300 årene. Deretter må vi helt til 1650 før den nevnes igjen. Gården var en gang blant Jevnakers største og kom i glassverkets eie i 1765 da glassverkets eier ervervet gården. I mer enn 200 år var Hadeland Glassverk og Thorbjørnrud uløselig knyttet til hverandre, dels ved at gården forsynte verkets folk med landbruksprodukter, dels ved at Thorbjørnrud i perioder har fungert som både arbeiderbolig og direktørbolig. I krigsårene (2.verdenskrig) ble hotellet okkupert av tyskerne og hovedhuset ble brukt som offisersbolig. Hotellet ønsker å ivareta lokale mattradisjoner, kulturlandskap og kulturhistorie, og bruker derfor en rekke lokale produkter i sitt kjøkken. Høsten 2009 startet de arbeidet med å gjenopprette den gamle hagen som engang prydet området i forkant av hovedhuset. De gamle grusgangen som slynget seg rundt eksotiske trær, lysthus og blomstrende trær skal nå gjenoppstå. Gode og mette satte vi oss på bussen hjemover og syntes vi hadde sett og opplevd mye fint som Hadeland har mye av.

Ref. Bernt Nygård

Rusletur til Ekersetra

31. mai arrangerte historiegruppa Snertingdalstreff rusletur til Ekersetra med til sammen 30 frammøtte i den fine forsommerkvelden. Vel framme ved Nergardssetrapå østsiden av Midtsvarken ønsket Per Kristenstuen velkommen og orienterte om setras historie mens de andre pakket opp medbrakt niste og kaffe.

Frank Solbakken har skrevet om Ekersetrene i «Sæterbruket i Tverrdalene», og det som Frank har skrevet er basisen for historien til setrene som har hørt til de tre Eker-gårdene, og som blir fortalt her.
Når startet setringen? Pollenanalyser fra Kråkhuggu viser to ryddingsfaser i eldgammel tid.
Den første på 3-400-tallet e.Kr., så gror det att med bjørk og så ny rydding på 7-800 tallet. Dyrking av bygg 950-1350. Så ble det lagt øde etter Svartedauen, til det ble husdyr og setring fra 1500-tallet og til ca. 1950-tallet. Om det er slike epoker ang. Ekersetrene vet vi ikke, men det er vel sannsynlig. Frank opplyser at denne setra het Langsætra, og tror navnet kan ha med den lange og smale seterlykka. Eller at det er setra som lå lengst fra garden. Frank er også inne på at en Ekerseter (denne) setra lå i Kråkhuggu? Det har ikke jeg hørt. Har noen hørt om det? Frank sier området ved Svarkevatna og her også kan ha blitt kalt Kråkhuggu for lengesiden.
Det har vært tre Ekergarder, i hvert fall fra 1600-tallet - Nordre Ekern, Midtre Ekern og Sør-Ekern. Midtgarden og Sørekern kjenner vi. Nordgarden lå der Bakke er nå, vest for Midtre Ekern. Nordekern eller Nergarden, som den ble kalt, var den største gården først på 1800-tallet.
Ekern er en forhistorisk gård. Ekern, betyr «åkern». Det må derfor først ha vært en enda eldre gård som Ekern, eller åkern, var en del av. Det må være Hasli.
Det er registrert 3 eller 4 sikre gravhauger på Ekern og 3 på Hasli. Det kan ha vært flere.
Nylig datering av gravhaug på Nedre Berg ga folkevandringstid. Kanskje er det noe slikt i Ekern. En pilspiss fra eldre jernalder (0 – 400) er funnet.
Det er 5 kjente setrer til de 3 Ekergådrene. Spesielt i Sørekern har det vært delt eierskap, og etablering av Volden og Øversetra kan ha denne forklaring.
Frank skriver at denne setra her ikke er den eldste Ekersetra. Denne ble bygd mellom 1723 og 1728. I 1728 nevnes setra ved «Mellom-Svarken» i en tvist om «Sprengedårrene» mellom gårdpartene. Gårdpartene hadde da samlet 11 hester, 46 fe, 60 sauer og 24 geiter.
Sørekersetra lå øst for dagens bruk Volden. Den ble nevnt og brukt som hjemseter, altså den som lå nærmest graden. En Anders Tollevsen brukte den setra over 20 år før sin død i 1711.
Frank skriver at Sørekersetra ble delt mellom Sørekern og Midtgarden. Øversetratilhørte Midtgarden og Nersetra Sørekern. Begge disse setrene ble husmannsbruk midt på 1800-tallet.

Etter all denne interessante informasjonen og alle hadde fortært sin niste og kaffe takket Per grunneier Siv Øverstad for at vi fikk komme.

Tekst og foto: Per Kristenstuen

 

Historiemøte i Steinsrudfjøset

Tirsdag 19. april var Nedre Snertingdal historiegruppe og Snertingdalstreff invitert til felles historiemøte i Steinsrudfjøset hos Finn Brobakken.
Han kunne ønske rundt 30 frammøtte velkommen og begynte med å fortelle om garden og slekta si og hvorfor han hadde bygd om fjøset til selskapslokaler.
Det var hans oldefar, på morsiden, Mathias Johnsen som kom til Steinsrud rundt 1880. Han var farger og stamper og bygde en vadmelstampe i en bekk
som renner gjennom eiendommen. Han holdt på med dette fram til sin død i 1901. Da tok sønnen Ludvig Johnsen over eiendommen. Han ble en kjent
snertingdøl som foruten å være småbruker drev som journalist for avisa Velgeren på Gjøvik, kommunepolitikker og var forretningsfører for trygdekassa i
Snertingdal fra 1932 – 1953 da han gikk bort. Han fortalte også om sin mormor som kom fra Øvre Ålset og sin fars store slekt, hvor Brobakken navnet kom til Steinsrud.
Finn fortalte også om sine mange turer til USA og Canada hvor han besøkte slektninger både på mor og farsiden og om at mange av disse har vært på besøk i Steinsrud de siste 20-30 åra.
Til slutt var det kaffespleis og åresalg og vi kunne reise hjem med litt mer kunnskap om vår nære fortid.

Ref. Bernt Nygård

Rekordmange møtte Thor Gotaas på Lindheim

På Snertingdaltreff sitt møte 29. mars holt folklorist og forfatter Thor Godtaas foredrag med tittelen «Norsk skihistorie på en munter måte».

Gotaas begynte med verdens første skirenn som ble arrangert i Tromsø i 1843 og videre framover mot første halvdel av 1900 tallet som han fokuserte mest på. Han husker på en imponerende måte navn, plasseringer, årstall og sluttider for en mengde løpere. Han nevnte også vår egen Olaf Hoffsbakken som gjorde det godt på slutten av 1930 tallet med bl.a. å bli verdensmester i kombinert.

Han nevnte også Gjermund Eggen og «Jintutn» som vant mye i VM i Holmenkollen i 1966 og Valborg Østberg, f. Rognstad fra Snertingdal, som var en foregangskvinne for kvinnelangrenn på1960 tallet og bestemor til Ingvild Flugstad Østberg som i vinter er en av verdens beste kvinnelige langrennsløpere.

Han fortalte også mye om den harde 5 mila i Holmenkollen og om Birkebeinerrennet og har skrevet bok om 5 mila og «Birken».

Han har intervjuet mange eldre skiløpere og krydret hele foredraget sitt med morsomme historier til stor glede for de vel 100 frammøtte.

Ref Bernt Nygård

Referat fra historiemøte på Lindheim den 23. februar 2016.

Per Kristenstuen ønsket 23 frammøtte velkommen og begynte med å vise en bildeserie om positiv livsfilosofi. Videre viste han en serie om hvordan geologien i Norge og Norden med fokus på Snertingdal, ble dannet.

Etter kaffepausa leste Guro Finstad et stykke om automobilens første år i Nordre Land. Etterpå leste Per et humoristisk brev fra en trøndermor til sin sønn. Bernt leste noen ordtak fra bygdeboka for Biri og Snertingdal. Til slutt leste Guro en prat med vassælan.

Aktivitet:

Det blir rusletur til Ekersetra tirsdag 31. mai og til Sangsetra lørdag 20 august.

Ref. Bernt Nygård

 Bildet viser fossiler av graptolitt. Et dyr som levde i havet for ca. 490 millioner år siden, da Snertingdal og nesten hele Norge lå under vann. Steinen med fossiler er funnet i Lundssvingen ved f.v. 249

Årsmøte i Snertingdalstreff på Lindheim 26. januar 2016.

 

Akkurat 30 år etter at Snertingdalstreff ble stiftet ønsket leder Per Kristenstuen velkommen til 24 frammøtte. Deretter viste han 247 bilder fra virksomheten i disse 30 åra.

Bildene viste en allsidig virksomhet fra registrering av gamle stedsnavn, merking av gamle ferdselsårer og veger, sager og kverner, arrangert damslepp og rømmegrøtgilder m.m.

 

I år 2000 og 2002  ble det funnet og registrert fangstgropsystem for elg og jernutvinningsanlegg i Kråkhuggu.

Det er arrangert bussturer til Rendalen, Toten, Hunderfossen, Kistefossmuseet på Jevnaker, Gausdal, Eidsvollbygningen og Valdres.

Det er arrangert en mengde rusleturer i Snertingdal og Aust-Torpa.

Leder har samlet mange skolebilder fra Torstuen skole, rammet inn og hengt opp på Lindheim.

Avslutningsvis presenterte han en mengde kåsører som har besøkt oss gjennom åra.

Dette var et utdrag av de viktigste aktiviteter som det ligger mye dugnadsarbeid bak.

Leder i Gjøvik historielag Roy Magne Sveen hilste fra styret og overrakte gave i anledning 30 års jubileet. Johannes Røstad takket Per Kristenstuen for det dyktige arbeidet han utfører for lokalhistorien i Snertingdal.

 

Årsmøtesaker:

1.Bernt Nygård leste årsmeldinga som ble enstemmig godkjent.

2.Ottar Kvernlien gjennomgikk regnskapet som også ble enstemmig godkjent.

3.Valg:

Per Kristenstuen, gjenvalgt som leder. Videre ble Alf Andersen gjenvalgt som nestleder, Bernt Nygård, sekretær, Ottar Kvernlien, kasserer, Olav Ringsrud, revisor, Tore Pettersen, medlem i Kirkerudkomiteen og Per Kristenstuen, medlem i styret i Gjøvik historielag med Bernt Nygård som varamann. Bokansvarlig ble Per Kristenstuen, gjenvalg.

4.Eventuelt: Plan for 2016.

Forfatter Thor Gotaas kommer på møte den 29. mars. Tema: Et muntert blikk på norsk skihistorie.

Fellesmøte i fjøset hos Finn Brobakken i april.

Rusletur til Sangsetra og eller Ekersetra.

Damslepp i Kvernlien ?

Busstur til Hadeland.

 

Protokollen ble underskrevet av alle frammøtte.

 

Ref. Bernt Nygård

 

 

Årsmelding for Snertingdalstreff  2015:

 

Dette året er det holdt sju møter, arrangert busstur og en rusletur oppe i åsen og en til Ringshella. Året begynte med årsmøte på Lindheim den 27. januar hvor årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent. Valget ga følgende resultat:

Leder: Per Kristenstuen, nestleder: Alf Andersen, kasserer: Ottar Kvernlien, sekretær: Bernt Nygård, revisor: Olav Ringsrud, bokansvarlig: Per Kristenstuen, medlem i Kirkerud- komiteen: Tore Pettersen, utsending til styret i Gjøvik Historielag: Per Kristenstuen og varamann: Bernt Nygård.

 

På årsmøtet kåserte Per Kristenstuen om skolehistorien i Øvre Snertingdal hvor Torstuen skole var stedet fra 1894 til 1963. På møtet i februar tok han for seg historien til Dalheim skole.

 

På de andre møtene ble forskjellige tema tatt opp: Soknepresten vår,  Haraldur Ørn Gunnarson fortalte om sagaøya Island hvor han kommer fra. Finn Brobakken fortalte om snertingdøler i Amerika.

På første møte etter sommeren presenterte Harald Thingbø løsdriftsfjøset han har laget i målestokk 1:32. I oktober viste Frank Solbakken bilder fra dalen hvor han begynte med 17. mai 1945, og på siste møte før jul kåserte Ola Gram Dæhlen om skogens historie og hvor viktig den er for friluftsliv og miljø.

På møtene deltok Guro Finstad med opplesning.

 

14. mai var det rusletur til Ringshella og det var akkurat 25 år siden historiegruppa reiste opp Ringshella og fant ringen som gamle sagn sa satt på hella. Ringshella ligger på gården Ringsrud som fram til ca. år 1800 ble benevnt med navnet Ringshelden.

 

Vår sommertur gikk til Valdres lørdag 27. juni og første stopp var Åreeld ungdomssenter på Hermanstølen hvor vi fikk servert lunsj. Tor Magne Normann orienterte om Åreelds historie som leirsted fra 1956 og gardbruker og innehaver av Strandmo gardsysteri, Geir Harald Fodnes holdt et interessant kåseri om lokal stølsdrift, og stølsdrift i Norge i fortid, nåtid og framtid. Fra Hermanstølen gikk turen nordvestover gjennom landets største stølsområde til Lomen i Vestre Slidre der vi besøkte Marit Annys Vevstogo hvor vi fikk innføring i veving og vi ble servert kaffe og kvikako. Hjemturen gikk om Fagernes til Munkekroen på Valdres Folkemuseum hvor vi fikk servert middag og kaffe.

9. august var det rusletur langs fangstgropene på Kråkhuggu. År 2000 og 2002 ble det utført arkeologiske undersøkelser av elgfangstsystemet på Kråkhuggu. Systemet består av 48 groper og er ca. 3,5 km langt. Det går fra Bratengsetra i sydøst, over Lund- setervollene og til Lortmyra i nordvest.

Vi fulgte rekka med groper mot sydøst til vi kom til myra der undersøkelsene ble gjort i 2000 og 2002. Per fortalte så om utgravningene, som gikk ut på å finne rester av ledegjerdet mellom gropene. I år 2000 ble det funnet tre pæler som sto på skrå, som i ei hafelle. Helt på slutten av undersøkelsene ble det også funnet et stokklag som lå ca. 80 cm dypt i myra.

55 deltok på rusleturene, 40 på bussturen og på møtene var det fra 14 – 33 som gir en gjennomsnitt på 23,5 (18) frammøtte. Konklusjonen blir at vi har hatt nok et vellykket år i Snertingdalstreff.

Per Kristenstuen                                                                 Bernt Nygård    

Historiemøte på Lindheim den 24. november 2015

 

Leder Per Kristenstuen  ønsket velkommen og ga ordet til daglig leder i Oppland Skogselskap Ola Gram Dæhlen som skal kåsere om skogens historie. Gjengir her noe av hans kåseri i stikkords form:

• Fotosyntesen begynte for ca 4 milliarder år siden.

• Regnskogen begynte å vokse for ca 60 millioner år siden.

• De boriale barskoger (på den norlige halvkule) som ligger rundt halsen vår ble etablert for bare 10 000 år siden.

• Furuskogen kom for 7000 år siden.

• Lauvskogen kom for 5000 år siden.

• Granskogen kom til Norge for 2500 år siden, først i Trøndelag. 1500 år siden den kom til Østlandet.

• I år 1800 var det bare ca 350 000 innbyggere i Norge, men de hogg mye så rundt år 1900 var skogarealet redusert og beitemarkene hadde økt.

• Det Norske skogselskap ble stiftet i 1898. De begynte å samle frø for å stimulere til planting.

• Kristian Asbjørnsen (eventyrforfatter) var første forskandidat i landet.

• Hunton på Gjøvik ble bygget i 1910.

• Skogen er en fornybar resurs.

• Skogselskapet startet skogeierlaga (skogsamvirke) og ansatte herredsskogmestere til veiledningstjenesten.

• I 1968 leverte planteskolene i Norge 9 mil. skogplanter.

• I 2015 leverte planteskolen på Biri 5 mil. planter alene.

• Etter krigen ble det hogget store felt, flateskog. (Etterkrigsnaturen).

• Over 3 miliarder skogplanter er plantet i Norge etter krigen.

• Skogfond (skogavgift) er viktig for å sikre planting og skogkultur.

• Skogen bruker karbomdioksyd. (viktig for miljø).

• Helse og rekreasjon er viktig og skogselskapet satser på det

• Klima og miljø.

• Viktig å informere skogeierne. (30% er kvinner)

• Informasjon til skoleklasser

• Friluftsåret 2015 viktig for å få folk til å forstå at skogbruket er viktig

• Ei gran i Nord-Sverige er 4000 år og lever. (satt nye røtter fra greiner på bakken)

• Ei furu kan bli 7- 800 år gammel

• Det blir plantet ca 800 000 planter i Gjøvik hvert år

• 5,8 mil. m3 står på rot i kommunen

• 250 000 m3 tilvekst i året

• mens det hogges ca 170 000 m3 pr år i Gjøvik kommune.

   

Snertingdalstreff hadde møte på Lindheim tirsdag den 27. oktober 2015.

Leder Per Kristenstuen ønsket 27 frammøtte velkommen og ga ordet til kveldens kåsør Frank Solbakken. Han viste bilder med detaljerte kommentarer fra 1945 og fram til 1960 åra. Begynte med bilder fra 17. mai 1945 og 1960 med mest fokus på musikkorps og sangkor. Fortsatte med oversiktsbilder fra området rundt Ringsjøen og fly som Bøhli`n hadde.

Videre bilder fra et sangerstevne på Ekerberget i øvre dalen og av forskjellige hus (gårdstun) og folk. Han avsluttet med et bilde av 100 åringen Anton Kvernlien.

Etter kaffepausa orienterte Per om nytt fra styret i Gjøvik historielag og takket for at det kom så mange og Guro-Sissel Finstad leste et stykke av Kjell Aukrust, Juleduett på flatfele.

Johannes Røstad fortalte om gauken som legger egg i andres reir. Ikke fordi han er lat og ikke bygger eget reir, men for å videreføre slekta. Den legger bare 1 egg hver 8. dag.

Ref. Bernt Nygård

_______________________________________________________________________________________

Historiemøte på Lindheim tirsdag 29. september 2015.

PÅ høstens første møte kunne Bernt Nygård ønske 24 historieinteresserte personer velkommen. Deretter ga han ordet til Harald Thingbø (19) som kåserte om løsdriftsfjøset han har laget i målestokk 1: 32. (ca 1,25 m x 0,6 m). Han viste bilder og fortalte detaljert om hvordan han hadde bygd opp fjøset fra bunnen av. Dette er et imponerende arbeid som han har brukt minst 4-500 timer på de siste 4-5 åra. Fjøset er fult av teknikk og en kunne høre melkemaskina gikk og at kua rautet og foringsroboten pendlet fram og tilbake.

Harald har hatt samarbeid med TKS (T. Kvernland systemer) en kjent leverandør av utstyr for innendørsmekanisering i landbruket. De har bedt om å få låne med fjøset og Harald til en stor landbruksutstilling i Tyskland nå i høst, noe Harald har takket ja til.

I 2014 ble Harald og fjøset presentert i fagbladet «Bedre gardsdrift».

De frammøtte fulgte interessert med og stilte mange spørsmål til Harald som han svarte på.

Guro-Sissel Finstad avsluttet møte med å lese om tordenværet, skrevet av Alf Prøysen.

B. Nygård.

____________________________________________________________________________

Rusletur langs fangstgropene på Kråkhuggu 09.08.2015

År 2000 og 2002 ble det utført arkeologiske undersøkelser av elgfangstsystemet på Kråkhuggu. Systemet består av 48 groper og er ca. 3,5 km langt. Det går fra Bratengsetra i sydøst, over Lundssetrvollene og til Lortmyra i nordvest.

Snertingdalstreff mente det kunne være interessant og friske opp den dokumenterte historien, og arrangerte derfor en rusletur i området. 

Vi startet rusleturen ved hytta til Anne Beathe og Per, og fulgte rekka med groper mot sydøst til vi kom til myra der undersøkelsene ble gjort i 2000 og 2002. Gropene er godt synlige også i dag, men vanskelige å finne i den tette granskogen.

Per fortalte så om utgravningene, som gikk ut på å finne rester av ledegjerdet mellom gropene. Trevirke blir jo konservert i myr der oksygen er fraværende. I 2000 ble det funnet tre pæler som sto på skrå, som i ei hafelle. (Hafelle er en type skogsgjerde). Helt på slutten av undersøkelsene i 2000 ble det også funnet et stokklag som lå ca. 80 cm dypt i myra.

Pælene ble C14-datert til tiden ved Kristi fødsel, og en stokk fra stokklaget til eldre bronsealder, ca. 1260 år før Kristi fødsel.

Per fortalte videre at arkeologene tvilte på dateringen fra eldre bronsealder. De mente det neppe var store fangstsystem for så lenge siden.

Per fortalte så om sin argumentasjon til arkeologene for å få gjort flere undersøkelser. Og i 2002 kom arkeologene igjen. En 55 cm lang og fint tilhugd pæl ble da funnet. Det ble også stokklaget som den gamle stokken lå sammen med.

Disse to undersøkelsene dokumenterte at dette fangstsystemet var i bruk i eldre bronsealder fra ca. 1600 til 1250 år før Kristi fødsel, og at det også var i bruk ved Kristi fødsel.

Etter Pers orienteringer ruslet vi stien tilbake til hytta. Der ble det sosialt samvær og rømmegrøtspising. Med serveringspersonalet og smått og stort var vi 23 stk. som var med og ruslet og spiste rømmegrøt.

Ref. Per

                                                            

---

Snertingdalstreffs sommertur gikk til Valdres i år.

Lørdag 27. juni var dagen og bedre turvær kunne vi ikke fått. Bussen startet fra Gjøvik og samlet opp deltakere langs veien om Snertingdal til Dokka tilsammen 40 stk.

 

Leder Per Kristenstuen og sjåfør Arvid Bakken ønsket velkommen ombord i en av Snertingdal Auto`s flotte turbusser. Reiseleder var Bernt Nygård som guidet oss over Tonsåsen, Bjørgo, Leira, opp Åbjørsbygda,Tisleidalen med  første stopp på  Åreeld ungdomssenter på Hermanstølen.

Her ble vi ønsket velkommen av Liv Anne og Tor Magne Normann, og vi fikk servert lunsj fra et rikholdig lunsjbord.

Tor Magne Normann orienterte om Åreelds historie som leirsted fra 1956.

Etter et solid måltid hadde gardbruker og innehaver av Strandmo gardsysteri, Geir Harald Fodnes, et interessant kåseri om lokal stølsdrift, og stølsdrift i Norge i fortid, nåtid og framtid.

Fra Hermanstølen gikk turen nordvest over, gjennom landets største stølsområde, Furuset, Fløten og Langestølen, om Nøsen og Panoramavegen til Lomen i Vestre Slidre der vi besøkte Marit Annys vevstogo. Marit Anny Løken Tvenge kjøpte gamle Kvåle Skule i Lomen. Vevstogo ligger vakkert til i hellingen ned mot Slidrefjorden.

Marit Anny ga oss en god innføring og demonstrasjon av veving. Av produksjonen nevnes vevde kirketekstiler til flere av landets kirker, dessuten kristnetepper

( åklæ som også brukes ved dåp, vigsel og begravelser)

Vi ble også servert kaffe ( av et nydelig servise, i valdreskeramikk m/myrullmønster.) og kvikako m/syltetøy og rømme. Serveringen foregikk i vevstogos`andre etasje. Mens vi koste oss med kaffe og kvikako, fortalte og sang Marit Anny for oss, medhjelper Guri Marie spilte på langeleik. 

Hjemturen gikk om Fagernes til Munkekroen på Valdres Folkemuseum hvor vi fikk servert karbonademiddag og kaffe.

Etter middagen ble det tid til en rusletur på museumsområdet.

Hjemturen gikk over Tonsåsen – Dokka og tilbake til Snertingdal og Gjøvik.  Sjåfør Arvid takket på vegne av Snertingdal Auto og seg selv.
Leder Per takket vår solide sjåfør for behagelig kjøring og fin tur, takket ble også Bernt for organisering av og reiseleder for sommerturen.

Referent: Laila M. Nygård

---

Rusletur til Ringshella 14. mai 2015

 

Torsdag 14. mai var det 25 år siden historiegruppa Snertingdalstreff reiste opp Ringshella og fant ringen som ifølge gamle sagn satt på hella.
Den hadde da ligget veltet inn på en gammel ridevei i årtier. Ingen jernring ble da funnet, men en ring, hugget inn i selve hella ble funnet.

 

På dagen 25 år etter ble dette feiret med rusletur til plassen ved hella. Ringshella ligger på gården Ringsrud, som fram til ca. 1800 ble
benevnt med navnet Ringshelden. Gården ligger inntil Torpegrensa og hella står bare noen meter fra nevnte grense.

I alt 40 personer var møtt fram da leder i historiegruppa Per Kristenstuen ønsket velkommen. Videre fortalte han om historia til Ringshella.
Et gammelt sagn forteller at gårdbrukeren i Hasli hadde tre sønner og en av dem ble anbefalt å bygge ved Ringshella.
Da ville det gå godt for hans slekt i 9 ledd. I ettertid veit vi at dette stemte.

Sagnet sier også at det skal være en ring i hella, derfor navnet Ringshella.

 

I bygdeboka for Torpa, skrevet av Svein Erik Ødegaard,  lanseres en ny teori ang. navnet. Nemlig at første ledd i navnet kommer av mannsnavnet Ring.
Videre refererer Ødegaard fra Snorres kongesagaer om etterkommere til Harald Hårfagre som hette Ring og Dag i flere generasjoner.
På Olav den Helliges tid hersket Ring Dagson på Hedemarken.
Også to generasjoner tidligere hersket en Ring og hans bror Rørek over Hedemarken og Gudbransdalen. Den nye teorien er derfor at navnet Ringshella,
egentlig betyr Rings-helle. Hit rådde og hersket Ring, hit gikk Hedemarken for ca. 1000 år siden.

 

Etter kaffepausen, hvor Øvre Torstuen sanitetsforening serverte kaffe og kaker, fortalte Olav Ringsrud, dagens eier på Ringsrud om sin slekt
som kom til Ringsrud år 1900. Hans barnebarn er i dag 6. generasjon i hans slekt på Ringsrud.

Dagen ved Ringshella var en fin opplevelse med solskinn, selv om det blåste kaldt fra nord.
Akkurat som for 25 år siden ble det hele avsluttet med at vi sang Fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland».

Ref. Bernt Nygård/Per Kristenstuen

 

  

                                                                                 

____________________________________________________________________________________________________________________

Historiemøte på Lindheim 28. april 2015.

Per Kristenstuen ønsket 30 frammøtte velkommen og ga ordet til Finn Brobakken som skal kåsere om snertingdøler i Amerika.
Han har vært i Amerika i vinter og holdt kåseri der om Snertingdal og Biri, noe som var svært populært.
Dette gjentok han for oss i kveld. Videre viste han mange fine bilder han tok mens han var over der.

Etter kaffepausa leste Guro Finstad et stykke, skrevet av Alf Prøysen og Per orienterte om sommerens program.

Frank Solbakken samler stoff om 2. verdenskrig og etterlyste navn på snertingdøler som deltok i motstandskampen.
Mange fortalte historier fra krigen.

Til slutt minnet Per om at det er gamle årbøker å få kjøpt til en gunstig pris.

Neste samling er ved Ringshella på Ringsrud den 14. mai kl.12.

Ref. Bernt Nygård

  

______________________________________________________________________________________

Historiemøte på Lindheim den 31.3.2015.

 

Per Kristenstuen ønsket velkommen og ga ordet til kveldens kåsør Sokneprest Haraldur Ørn Gunnarsson som kåserte om sagaøya Island
hvor han er født og har vokst opp. Han tok for seg historien fra 800 tallet hvor de første menneskene bosatte seg på øya og framover.
De første kom forresten fra Norge. I dag bor det rundt 320 000 mennesker der. Han fortalte lett og humoristisk, det var moro å høre på.
Han viste også to filmsnutter om landskap og fra vulkanutbrudd og avsluttet med å synge en sang på Islandsk.

 

Etter kaffepausa refererte Per fra årsmøte i Gjøvik Historielag hvor det var gjenvalg.
Han presenterte 29 bilder fra Torstuen skole som han har skaffet, skannet og rammet inn og hengt opp på Lindheim.
Alle var enige i at dette var et stort og viktig arbeid som vil være til glede for mange.

Tradisjonen tro bidro Guro Finstad med opplesning.

 

Program for sommeren 2015:

Torsdag 14. mai (Kr. Himmelfartsdag) blir det tur til Ringshella på Ringsrud.

Lørdag 27. juni. Busstur til Valdres.

Søndag 9. august. Rusletur på Kråkhuggu og salg av rømmegrøt ved rusleturens slutt.

 

I alt 33 personer deltok på møte.

 

Ref. B. Nygård

   

 

________________________________________________________________________________________________

Historiemøte på Lindheim den 24.2.2015

Etter at Per Kristenstuen hadde ønsket velkommen tok han for seg kveldens tema: Skolehistorie fra Dalheim skole og viste mange bilder derfra.

Dalheim ble bygd i 1894 og tatt i bruk 3. oktober samme år. Tidligere hadde det vært omgangsskole i bygda fra 1739 til ca. 1860.
Skolesteder hadde vært rundt på gårder i bygda. Etter ca. 1860 var det skole på Berg og i Kirkestuen fra begynnelsen av 1870-årene.

Fra 1947 ble Fredvang i Ytterroa lagt ned og elevene overflyttet til Dalheim.

Fra 1964 ble også Torstuen skole nedlagt og elevene overflyttet til Dalheim, som da ble 7-delt skole med tilknytter 8. året som framhaldsskole.

Etter 113 år ble Dalheim skole nedlagt i 2007 og elevene overflyttet til nybygde Snertingdal skole.

Etter kaffepausa refererte Per noen nye kontrolldateringer fra oltidsgranskningene. Disse viser små endringer fra tidligere dateringer.

Deretter leste Guro Finstad to stykker og Leif Granseth et lite dikt. Det ble også fortalt flere historier fra konfirmanttiden i nitten-tretti - førti og femti åra.

21 personer deltok på møte.

Ref. Bernt Nygård

  

 

______________________________________________________________________________________________

Årsmøte for Snertingdalstreff på Lindheim tirsdag 27. januar 2015.

 

Møte begynte med at Per Kristenstuen viste bilder og fortalte om skolens historie i Øvre Snertingdal, med størst fokus på Torstuen skole.

Før Torstuen ble bygget i 1894 var skolen i Ekern Midtre og Dagfinn Christiansen var lærer. Even Lyshaug begynte som lærer i Torstuen 1894,
og virket til han gikk av med pensjon i 1938 etter 44 år som lærer.

Hallvard Hellkår var lærer fra 1939 til 1946.

Tor Vrålstad var siste mannlige læreren i Torstuen. Han fulgte med til Dalheim da Torstuen ble slått sammen med Dalheim til en krets fra 1. juli 1963.

Anne Nybakke var lærerinne i Snertingdal fra 1881. Hun gikk fra skole til skole og underviste i dalen fram til hun sluttet i 1895.

Trine Kristine Berg var lærerinne i Ekern og Ambjør krets fra 1895 til 1898.

Lise Berg virket som lærer i Ekern og Ambjørs krets fra 1898 til 1917.

Karine Ødegården var lærer i Torstuen fra 1917 til 1923.

Borghild Tandberg fra 1923 til 1938.

Jørgine Randen fra 1938 til 1945.

Louise Sande Rystad fra 1946. Hun fulgte med til Dalheim i 1963.

Det ble altså holdt skole i Torstuen fra 1894 til 1. juli 1963 - nærmere 70 år.

 

Etter skolehistorien ble det gratis kaffe og noe å bite i. Etterpå leste Guro Finstad og Jørgen Skaug hvert sitt muntre stykke.

 

Årsmøtesaker:

Vi begynte med å minnes Harald Sørli som gikk bort i 2014, med ett minutts stillhet.

1. Årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent.

2. Plan for aktiviteter i 2015.

I år er det 100 år siden «Linna» (Fylkesveg 249) ble bygget ferdig og 25 år siden «Ringshella» ble reist opp.
Vi planlegger derfor tur til Ringsrud i midten av mai. Videre planlegger vi busstur til Valdres i slutten av juni.
Det kom også fram ønske om «grauttur» til Kråkhuggu i løpet av sommeren.

 

3. Valg:

Per Kristenstuen, gjenvalgt som leder. Videre ble Alf Andersen gjenvalgt som nestleder, Bernt Nygård, sekretær,
Ottar Kvernlien, kasserer, Olav Ringsrud, revisor, Tore Pettersen, medlem i Kirkerudkomiteen og Per Kristenstuen,
medlem i styret i Gjøvik historielag med Bernt Nygård som varamann.
Ny bokansvarlig ble Per Kristenstuen idet Leif Kvernlien hadde frasagt seg gjenvalg.

 

Alle 16 frammøtte underskrev protokollen.

 

Bernt Nygård, ref.

  

______________________________________________________

Historiemøte på Lindheim 25. november 2014

 

Leder Per Kristenstuen ønsket velkommen til årets siste møte i Snertingdalstreff og ga ord og toner til
Asmund Hellerud fra Biristrand som skal synge viser og sanger av Alf Prøysen og Vidar Sandbeck.
Hedemarkens gromgutter, dessuten er det 100 år siden Alf Prøysen ble født.

Den første visa var Even, Even, den største gromgutten av alle, skrevet av Alf Prøysen.

Neste tema var nattfriing og lørdagsfriing, en vise av hver.

Livsvisdom: Kjæringkjeft og Snikkermester Kavelerud. Storbønder: Mæin er på Hamar med slakt.

Deretter tok han fram fiolinen og spilte hilsen til Hamar av Anders Sørensen. Spilte også en menuett og en vals,
Lengselsvals. Fortsatte så med en galop i F-dur av Oluf Melvold, en østerdøl som er Asmunds favorittkomponist.

Videre spilte han Slipsteinsvalsen av Alf Prøysen og en historie av Vidar Sandbeck.

Til slutt spilte han en menuett han forbinder med Håkon Sæther siden tida de spilte sammen i Biri orkester.

Innimellom numrene fortalte Asmund om numrene og sitt forhold til dem på en interessant måte.

Ønskereprisen ble «Når mæin er på Hamar med slakt».

Etter kaffepausa solgte vi årer som innbrakte vel 1600 kr til kassa vår og Guro Finstad leste et stykke om Skapelsen.
Den nye årboka ble også solgt.

Til sammen møtte 26 historieinteresserte personer som vi takker for trofast oppmøte også dette året.

Neste møte, årsmøtet blir på Lindheim tirsdag den 27. januar 2015.

 

Ref. Bernt Nygård

Snertingdalstreff på tur til Eidsvoll 4. juli 2014

Norges Grunnlov er 200 år i år, og lokalhistoriegruppa Snertingdalstreffs sommertur gikk derfor naturlig nok til Eidsvoll i år.  

4. juli var dagen og bedre turvær er ikke å oppdrive. Vi startet fra Kjerringelva og samlet opp deltakere langs veien helt til Gjøvik.
Da var bussen full og vi var 50 stk. 

Reiseleder Bernt og sjåfør Knut Olav guidet oss langs R 4 over Toten, Lygna og Hadeland. På Roa tok vi E 16 mot Maura i Nannestad,
så over på E 6 og til den historiske Eidsvolls-bygningen, og vi var fremme ved målet.

Her fikk vi servert lunsjtallerken «Smaken av 1814 servert på 2014 vis».
På tallerken lå det rugbrød med sild og egg, laks, oksekarbonade og oksepate, syltet grønnsaker og saus.
Til dessert fikk vi brødpudding. Rikelig og god mat var det.

Det var så klart for turens hovedattraksjon, nemlig omvisning i den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen.
Vi ble delt i to grupper og fikk en grei historisk orientering av guidene.

Å være til stede i den flotte Rikssalen, og med egne øyne se denne historiske salen var nok dagens høydepunkt.
Her, i denne sal, ble det tatt beslutninger som har hatt og har stor betydning for det norske folk.

Salen var faktisk mindre i virkeligheten enn man får inntrykk av på TV.

Ellers ble vi guidet rundt i hele bygningen, og fikk historiske fakta fortalt underveis, men som blir for omfattende å nevne her.

Etter restaureringen til 200 års-jubileet er Eidsvollsbygningen en attraksjon som alle norske kvinner og menn kan være stolte av. 

Turen hjemover fra Eidsvoll gikk på østsiden av Hurdalssjøen, forbi Hurdal Verk mot Totenåsen og til Torsetra, der middagen ventet på oss.
Vi fikk servert elgkarbonader, rosenkål, gulrot og poteter. Til dessert fikk vi nydelige tilslørte Totenpiker og kaffe, som gjorde middagen helt perfekt.

Etter middagen tok vi en rusletur i Torseters museum, som i hovedsak består av gammel skogbruksredskap.
Her var det mye interessant å se, og som fortalte historien om tidligere tiders virksomhet i skogen.

Hjemturen gikk om Skreia – Kapp – Gjøvik og tilbake til Snertingdal. Knut Olav takket på vegne av Snertingdal Auto og seg selv.
Per takket Knut Olav for behagelig kjøring og fin tur. Han takket også Bernt som organiserte turen for oss og var reiseleder.

En meget vellykket tur må bli konklusjonen.

   

    

 

____________________________________________________________________________________________

Snertingdalstreff holdt vårens siste innemøte på Lindheim den 29. april 2014

 

15 historieinteresserte møtte og ble ønsket velkommen. Per Kristenstuen refererte fra nyeste utgave av Gjøvik krønikeren om årets rusleturer
og busstur til Eidsvoll den 4. juli.

Videre kåserte han om oltidsgranskningen som er utført i Snertingdal. Det ble tatt pollenanalyser ved Skonnordtjernet og oppe i Kråkhuggu i 2001
som viser utviklingen av Snertingdal.

Han informerte detaljert om jernutvinning, fangstsystemer, gravrøyser og gravhauger. Med hjelp av fine bilder og illustrasjoner var dette svært interessant.

Etter kaffepausa les Guro Sissel Finstad to fine dikt og Per viste gamle skole- og konfirmantbilder.

  

  

_____________________________________________________________________________________________

Historiemøte på Lindheim den 1. april 2014.

 

Leder i Snertingdalstreff Per Kristenstuen ønsket 25 frammøtte velkommen.
Han refererte fra årsmøte i Gjøvik historielag.
er var det foretatt gjenvalg på styret og alle andre verv.
Det ble utnevnt to nye æresmedlemmer i historielaget, Anne- Lise Svendsen og Kristen Taraldsrud.

Deretter ga han ordet til Finn Brobakken som skulle kåsere om utvandringen til Amerika under tittelen
«Alle hadde et søskenbarn i Amerika».

Han fortalte at han hadde vært i Amerika og holdt foredrag om utvandringen fra Snertingdal og Biri og innledningsvis viste han
mange bilder fra Snertingdal og spesielt fra Steinsrud hvor mange utvandrere hadde sitt utspring.

Videre viste han bilder fra besøk der over og fortalte om forskjellige hendelser og besøk herfra og dit og motsatt.

Den største utvandringen fra Norge til Amerika var fra ca 1840- 1910.

Møte ble avsluttet med kaffe og noen uformelle historier.

Neste møte ble bestemt til tirsdag den 29. april.

 

Ref. Bernt Nygård

 

____________________________________________________________________

Snertingdalstreff 2013

Året begynte med møte på Lindheim den 29. januar hvor leder i
Snertingdalstreff Per Kristenstuen ønsket 23 historieinteresserte personer
velkommen. Spesielt velkommen var Arne Martin Roste som skulle kåsere om
skihistorien i Snertingdal.
Blant svært mange aktive skiløpere er Olaf Hoffsbakken den best kjente. Han
fikk seks utenlandsturer, den første i 1933. Han tok flere medaljer og titler, bl.a.
ble han verdensmester i kombinert. Det grodde opp et aktivt skimiljø rundt Olaf.
Flere med etternavnet Bergli ble nevnt. Mange deltok i NM og forskjellige
landsrenn. Interessen har holdt seg godt i alle år og mange snertingdøler har
deltatt i mange kjente renn bl.a. i Holmenkollen. Arne Martin Roste har skrevet
en fyldig bok om Olaf Hoffsbakken og skisporten i Snertingdal.
Etter ei god pause med snitter og bløtkake var det årsmøte for 2012.
Saker:
1.Sekretær Bernt Nygård gjennomgikk årsmeldinga som ble enstemmig
godkjent.
2.Kasserer Ottar Kvernlien gjennomgikk regnskapet som også ble enstemmig
godkjent. 3.Valg:
Leder: Per Kristenstuen. Nestleder: Alf Andersen
Kasserer: Ottar Kvernlien. Sekretær: Bernt Nygård
Revisor: Arvid Haug
Bokansvarlig: Leif Kvernlien
Repr. i Kirkerudkomiteen: Tore Pettersen
Repr. i styret for Gjøvik historielag: Per Kristenstuen
Personlig varamann: Johan Ruud
Neste historiemøte var på Lindheim den 26. februar hvor Arne Martin Roste
fortsatte sitt kåseri om skisporten i Snertingdal.
På møtet den 26. mars viste Per en video fra en rusletur til Lundon og
Gulsetområdet i 1988. På videoen orienterte Arvid Stubberud og Arve
Kværnlien om plassene vi varp å, mens Alf Harbu fortalte historien om Bakfot-
Berte.
Tirsdag 30. april var det igjen historiemøte på Lindheim hvor Johan Ruud
kåserte om meierivirksomheten i Snertingdal. Virksomheten begynte i
Fredrikstuen i 1880 åra, fortsatte i Elvedalen, så Dal ysteri på Forbrukslaget og
fra ca. 1920 - 1973 Snertingdal Ysteri i meieribygningen som fortsatt står.
Snertingdøler på tur i Gausdal:
I regi av Snertingdalstreff og Nedre Snertingdal historiegruppe reiste 40
snertingdøler til Gausdal i en av Snertingdal Autos fine turbusser, siste lørdag i
juni.
Aulestad var et av målene for turen, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons
dikterhjem som de kjøpte i 1874 og bodde til 1910, da han døde.
Noen fulgte omvisningen i Hovedbygningen, mens andre nøyde seg med å
drikke kaffe i drengestua.
Kulturstua i Ro, det endelige mål for dagen: Lina Dybdal & Tor Jacobsen eier og
driver Kulturstua i Ro, en fjellgard med gamle tømmerhus og bratte jorder. Her
finnes hester og høner, urtehage og blomsterbed i mange etasjer. I
gårdsrestauranten fikk vi servert god hjemmelaget mat, krydret med historier om
gamle mattradisjoner. Gode og mette reiste vi hjem og alle var enige om at vi
hadde hatt en fin tur.
7. august var det rusletur i Bratengsmarka. 15 historieinteresserte ruslere møtte opp
på Brateng hvor turen startet. Der fortalte eieren Bjørn Erling Brateng og Per
Kristenstuen historien om gården, de siste 400 år. Deretter ruslet vi til flere gamle
husmannsplasser ute i skogen og avsluttet med kafferast på plassen Romsdal.
Vi startet opp igjen med våre månedlige lokalhistoriemøter tirsdag 24. september.
Kveldens tema var håndverkstradisjoner, særlig felebygging ved Leif Kvernlien.
Han vokste opp i Kvernlien sammen med hardingfela som far hans hadde laget.
Han fortalte detaljert om hvordan han hadde laget sin egen fele og avsluttet med
å spille noen låter på fela, og fela ho let.
Neste historiemøte var på Lindheim den 29. oktober. Leder Per Kristenstuen
ønsket velkommen og redegjorde for kveldens program. Hovedtema: Den nye
årboka 2013 for Gjøvik historielag. Av innholdet fortalte han om
grunnlovsforslaget i 1814, fra Anders Lysgaard, artikkel skrevet av Syver
Åsberg fra Biri, og om snertingdølene som var med og kriget mot svenskene i
1814, skrevet av Frank Solbakken. Han har også skrevet flere artikler fra
Snertingdal, bl.a. om da snertingdølene dro på hvalfangst.
Videre refererte han et brev han har skrevet til fylkeskonservatoren om gamle
seterveger som ikke er tegnet inn på det digitale skogbrukskartet. Dette fører lett
til at disse blir skadet ved moderne skogsdrift.
Videre har Per vært med en arkeolog i området ved Drogsetsetra og hentet ut
myrmalm som skal forskes på i Danmark. Totalt er det registrert vel 60
jernforekomster i øvre Snertingdal.
Årets siste historiemøte på Lindheim var den 26. november. 25
historieinteresserte, derav noen nye ble ønsket velkommen. Kveldens kåsør var
Frank Solbakken. Han kåserte om Snertingdalsvassdraget. Tilsiget er fra 33 vatn,
derav 14 i Torpa i Nordre Land kommune. Nedslagsfeltet er på ca. 250 km2. I sin
tid var det 55 sager og 40 kverner langs vassdraget.
Vassdraget begynner med Svartvatnet oppunder Krokvassfjellet, ca. 1 km vest
for Torpa / Vingromvegen. Det er flere vatn i området rundt Kråkhuggukampen,
Det mest kjente er Skipspullen like oppunder kampen. Frank krydret det hele
med mange fine nye og gamle bilder. Interessant å både høre og sjå.
Snertingdal den 21. januar 2014,

Bernt Nygård

_______________________________________________________________________________

Historiemøte på Lindheim den 25.2.2014..

Leder ønsket 13 historikere velkommen. Kveldens tema var gamle bilder og mimring over disse.

Per begynte med å vise bilder fra 17. mai 1955 hvor toget gikk fra Lindheim og til Lyshauglia hvor
tidligere lærer Even Lyshaug holdt tale. Videre viste Per gamle skolebilder som for det meste var tatt i
Torstuen skole og av Øvre Snertingdal Musikklag og sangkoret Nøkken.

Havn viste også bilder som er tatt i 2013 fra et sted oppe i åsen hvor det var planlagt et flyslipp under krigen
og fra området ved Engnes og fra Kjerringelvfossen hvor det hadde vært sag eller mølle.

 

Ref. Bernt Nygård

 

Sangkoret Nøkken 1955                                                                   Hjemmestyrke Snertingdal 1945

    

   Barnetog Sangkoret Nøkken og Øvre Snertingdal  Musikklag 1955    Frank ser på et krigsminne i Kråkhuggu                  

_________________________________________________________________________________________________________________

Snertingdalstreff holdt årsmøte på Lindheim den 28. januar kl. 19.00.

Per Kristenstuen ønsket velkommen og viste er PowerPoint-presentasjon, og fortalte om geologi og om hvordan Snertingdal og hele landet er blitt til for mange millioner år siden.

Frank Solbakken hadde også med seg bilder om geologien og kommenterte bildene sine.

Årsmøtesaker:

1. Sekretær Bernt Nygård leste årsmeldinga som ble enstemmig godkjent.

2. Kasserer Ottar Kvernlien gjennomgikk regnskapet som også ble enstemmig godkjent.

3. Andre saker: Kontingent til Gjøvik historielag har gått opp fra kr 100,- til kr 150,- per person.

Styret planlegger rusletur på Sør-Kråkhuggu i august, og busstur til Eidsvold i forbindelse med grunnlovsjubileet. Dato ikke fastsatt.

 4. Valg:

Leder: Per Kristenstuen

Nestleder: Alf Andersen

Kasserer: Ottar Kvernlien

Sekretær: Bernt Nygård

Revisor: Olav Ringsrud

Bokansvarlig: Leif Kvernlien

Kirkerudkomiteen: Tore Pettersen

Utsending til styret i Gjøvik historielag: Per Kristenstuen

Varamann: Bernt Nygård 

Til slutt undertegnet alle 14 frammøtte protokollen. 

Ref. Bernt Nygård

  
                                                 Grapolitter

____________________________________________________________________________________________________________________________________

Historiemøte på Lindheim den 26. november 2013.

 

Per Kristenstuen ønsket 25 historieinteresserte, derav noen nye, velkommen og refererte fra siste styremøte i Gjøvik historielag.
Han ønsket også kveldens kåsør, Frank Solbakken velkommen.

Frank kåserte om Snertingdals- vassdraget. Tilsiget er fra 33 vatn, derav 14 i Torpa i Nordre Land kommune.
Nedslagsfeltet er på ca 250 km2. I sin tid var det 55 sager og 40 kverner langs vassdraget.

Han leste noen betraktninger av Theodor Caspari om hvor avsides Snertingdal og Torpa er, noe Frank ikke kunne si seg enig i.

Vassdraget begynner oppunder Svartfjellet, ca. 1 km vest for Torpa / Vingromvegen. Det er flere vatn i området rundt Kråkhuggukampen,
Det mest kjente er Skipspullen like oppunder kampen. Han fulgte Finna nedover fra Finnsjøen, gjennom Finnskaret, forbi Ekersaga,
Røstadsaga og Aalseth mølla ved Finnbrua og ned til Åmot hvor Finna renner ut i Storelva.
Han nevnte også grøfta som Henrik Bekkemellom grov fra Finna mot Ekern, for å få mer vatn til kverna i Kvernlien.

De to største Svarkevatna hører Birivassdraget til, men fra Veslesvarken renner Svarkebekken og vokser seg større via Sør-Ekerkjennet,
Svartputten, Veltvatnet og ned i Finna øst for Ødegården.

Videre tok han for seg  vassdraget vest for hoveddalføret som også begynner i Torpa. Han nevnte bl.a.
Vesle og store Abborvatnet, Svarten, Gulsetvatnet, Skålmyrputten og Gulsetbekken og Lonken. Videre Kjerringelva og Flatsjøen,
Bergvatnet og Langvatnet som alle ender i Røstadvatnet.

Han var videre innom Røstadvassdammen, Kvernlien, Åmot, Sundal og Bekkemellom. Kverna fra 1872 i Kvernlien står fortsatt,
mens Bekkemellomkverna er flyttet til Eiktunet museum.

Så var turen kommet til Abbortjernet, Sætersangen, Sagnbekken og Damsveebekken som munner ut i Ålsettjernet.

På sør/ vestsiden av Ringsjøen renner Evjubekken begge veger.. På ene siden renner den ned i Nettåselva.

Frank dvelte ved Ringsjøen, Ringholmen og Hovtjernet. Nevnte Bøhli`n som ofte landet på Ringsjøen da han kom hjem på besøk.
Om vinteren hadde hans far beintråkket flystripe.

Frank informerte videre om tømmerfløyting, kjøring med hest og hogging av tømmer. Dette var viktig for sysselsettinga og toppåret for
fløytinga var i 1917 hvor det ble fløytet 35000 m3 fra Snertingdal og ned til Mjøsa.

Frank viste bilder av folk og tømmer langs elva, Nøss kvern og sag samt Vrådal tegelverk nedenfor Storsveen som ble drevet av vatn.

Ofte var det stort svinn av tømmer og mye ble ødelagt. Det ble oppnevnt Søkktømmer- komite som skulle arbeide for å minske
svinnet av tømmer. Ødelagt tømmer ble auksjonert bort.

Snartumselva begynner i Svarthølet hvor det også var en dam. Viste videre bilde av den kjente Snartumsbrua som ble bygd ca 1780.
Første kraftverk i Snertingdal ble bygd i Snartumselva ca 1912.

Pukua er en annen elv som har gravd seg ned i en djup bekkekløft mellom øvre og nedre veg. Puk er det finske navn for bukk.

Frank krydret det hele med mange fine gamle og nye bilder. Interessant å både høre og se.

ref.. Bernt Nygård

    

Frank Solbakken

 

____________________________________________________________________________________________________________________________________

Historiemøte på Lindheim den 29. oktober 2013

 

Leder Per Kristenstuen ønsket 13 historie interesserte personer velkommen og redegjorde for kveldens program. Hovedtema: Den nye årboka 2013 for Gjøvik historielag.

Videre refererte han fra siste styremøte i Gjøvik historielag og om et brev han har skrevet til fylkeskonservatoren om at gamle seterveger ikke er tegnet inn på digitale skogbrukskart, og fører lett til at disse blir skadet ved moderne skogsdrift.

Videre har Per vært med en arkeolog i området ved Drogsetsetra og hentet ut myrmalm som skal forskes på i Danmark.

Totalt er det registrert vel 60 jernforekomster i Øvre Snertingdal.

Årbok 2013.

Av innholdet begynte Per med å fortelle om grunnlovsforslaget i 1814, skrevet av Syver Åsberg og om snertingdølene som var med og kriget mot svenskene i 1814,

skrevet av Frank Solbakken. Han har skrevet flere artikler fra Snertingdal, bla. om da snertingdølene dro på hvalfangst.

Lissie Nordland har skrevet om stemmerettsjubileet 1913-2013.

Til slutt hadde vi ei lang og god kaffepause hvor praten var god.

På neste møte den 26. november skal Frank Solbakken kåsere om snertingdalsvassdraget.

 

Ref. Bernt Nygård.

 

   

_________________________________________________________________________

 

 

 

Historiemøte på Lindheim tirsdag 24. september 2013

 

Snertingdalstreff startet opp igjen med sine månedlige lokalhistoriemøter sist tirsdag.
Leder Per Kristenstuen ønsket velkommen og orienterte om sommerens aktiviteter, busstur til Kulturstua i Ro i Vestre Gausdal,
rusletur i Brattengmarka samt rusletur til Bjønnhaugen og til setra Lorta sammen med Nedre Snertingdal historiegruppe.
Videre har han og Arnt Gåshus ryddet setervegen til Ringsrudsetra nå i høst, som sist vinter ble skadet ved skogsdrift.

Kveldens tema var håndverkstradisjoner, særlig felebygging ved Leif Kvernlien.

Leif vokste opp i Kvernlien sammen med hardingfela som hans far hadde laget. Faren spilte en god del på denne, særlig på søndager
for da hadde han tid og overskudd til å spille.

Leif orienterte om hvilke tresorter som kan brukes til felebygging. Lokket til den første fela fant han på en 200 år gammel låve.
I sargen ble det brukt lønn. Ibenholt og perlemor ble også brukt.

Det er forskjell på flatfele og hardingfele. Hardingfela har to sett med strenger over hverandre.

Leif begynte å lage sin første fele i konfirmasjonsalderen. Han laget forskjellig snekkerverktøy som han brukte.
Knuste glass brukte han også. Fela består av fire hoveddeler, lokk, boten, sarg (sida) og hals.
Til å lime sammen fela med, brukte han hornlim som tørker raskt.
Leif satt i kvernhytta, kvilerommet i mølla, og arbeidet med fela i mange lange kvelder, helt til midnatt mange ganger før fela ble ferdig.
Leif har laget fire feler og den siste laget han i 1980. Da leste han bøker om Antonio Stradivari som har laget ca. 1100 instrumenter av tre.
Hemmeligheten hans var å bruke riktige materialer og riktig utførelse. Tona på fela er avhengig av tykkelsen på lokket og botn.

Til slutt spilte Leif noen låter på fela og fela ho let. Blant annet: «Den fyrste song eg høyra fekk».

 

Ref. Bernt Nygård

 

       

 

    

 

___________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Snertingdalstreff rusletur i Bratengsmarka 7. august 2013

15 historieinteresserte ruslere møtte opp på Brateng hvor turen startet.
Der fortalte eieren Bjørn Brateng, sammen med Per Kristenstuen, gårdshistorien for gården for de siste ca. 400 år.
På 16-tallet har gården status som ødegård. Noe som indikerer at gården har ligget ubrukt siden Svartedauen, og på 16-hundretallet er gjenryddet.

På et møte predikanten Hans Nilsen Hauge hadde på Brateng i 1800 ble eieren Christoffer Olsen omvendt, og Christoffer solgte gården på auksjon i 1804.

En «Skreppkremer» fra Valdres (omskrevet i årbok nr. 18) kjøpte gården til sin sønn Halstein Olsen.
Husa ble på midten av 1800-tallet flyttet fra Bratengshaugen til nåværende gårdstun.

Denne slekta hadde gården til 1888 da Mikkel Ødegaarden - oldefar til nåværende eier - kjøpte den.

Gården har hatt 7 husmannsplasser, vi besøkte fire av dem. Bratengstuen - Sagmoen – Sagsveen og Romsdal.
I tillegg er det Hagen og Enga og minst en Hovde-plass.

Gården hadde kvern 1669 og sag 1723. Det er imponerende at kvern og sag kunne driftes med den beskjedne vannføringen i det flate terrenget.

Vi hadde en fin rusletur i perfekt vær og kulturhistorisk område.

Ref. Per

    

     

_____________________________________________________________________________________________________________________________________

 

  

 

Snertingdøler på tur i Gausdal 29. juni 2013

 

I regi av Snertingdalstreff og Nedre Snertingdal historiegruppe reiste 40 snertingdøler til  Gausdal i en av Snertingdal Auto`s fine turbusser,
siste lørdag i juni.Dagen startet med noen regnfulle skyer, men det ga ingen negative utslag på turen nordover langs Mjøsa`s vakre strender.

 

Etter at vi tok av fra E6 og begynte på «Bjørnsonvegen» og passerte Fåberg kom vi til Rudsbygd som også er en del av Lillehammer kommune.
Sykkelist Edvald Boason Hagen

er herfra, og langrennsløperen Ingvild Flugstad Østberg fra Gjøvik  har sine aner herfra.

Vel over kommunegrensa til Gausdal var vi i Follebu. Vi var oppom Follebu kirke- en av 2 middelalder kirker i stein fra 1300 tallet.
Den andre er Østre Gausdal kirke.

Follebu har vel 1000 innbyggere. Her ligger også Granheim lungesykehus tidl. Tuberkulose sanatoriene på Kornhaug og Granheim.
Fougner gårdene, to av de største i Follebu ligger i lia ovenfor sentrum.

 

Teologen Christopher Bruun grunnla den første folkehøgskolen i Gudbrandsdalen i 1867. Fra 1875 til 1896 holdt skolen til på Vonheim i Follebu.
Siden 1969 er det stiftelsen Vonheims Venner som eier Vonheim og leier ut huset til møter og sammenkomster.

Bjørnstjerne Bjørnson var en av Bruun`s venner og kom på besøk til han og det er kanskje derfor han kjøpte seg gård i Gausdal.

 

Aulestad  var et av målene for turen. Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons dikterhjem som de kjøpte i 1874 og eide til 1910 da han døde.

En del av oss fulgte omvisningen i Hovedbygningen, mens resten nøyde seg med å drikke kaffe i drengestua.

Hagen på Aulestad har spor etter de som til enhver tid har hatt ansvar for hagen. Bare alleen er igjen av det som Karoline sto for.
Staudene er ikke spesielt gamle. De er fra Else Bjørnsons tid 1935- 65. Parken er ganske ny. En landskapsplan for hele området ble laget 1990.

 

Før vi reiste fra Aulestad sluttet det å regne og solen tittet fram.  Vi passerte Segalstad bru, administrasjonssenteret i Gausdal
med  8-900 innbyggere og med bla. Sagbruk / takstolfabrikk og det private Q meieriet som har en stor avdeling her.

Gausdal kommune fra 1962  (Østre og Vestre Gausdal kommune før) har tilsammen ca 6200 innbyggere.

Her er det felles landbrukskontor for Lillehammer regionen. Dvs. Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner. Gausdal har ca 660 landbrukseiendommer.
Av disse er ca 460 i drift. De fleste driver med melk- og kjøttproduksjon og skogsdrift.

Til sammenligning er det vel 300 landbrukseiendommer i selvstendig drift i Gjøvik kommune.

Gausdals høyeste fjelltopp er Langsua i nord vest med 1554 m.o.h. Hele vestfjellet er statsallmenning og inngår fra 2011 i Langsua nasjonalpark.

Den mest kjente toppen er Skeikampen med 1124 m.o.h. Ved Skeikampen er det flere høyfjellshoteller, fjellstuer, leiligheter og mange private hytter
og utbygginga er omfattende. Fra Skeikampen går Peer Gynt vegen over fjellet til Vinstra.

 

Forset heter senteret i Vestre Gausdal med 6- 700 innbyggere. Forfatteren Hans Ånnerud`s fødested i 1863 i Auggedal ligger i nærheten. 
Kommunen planlegger stor feiring av at det er 150 år siden han ble født dette året.

Her ligger også Veisten skysstasjon fra 1864. For 100 år siden var dette et av de mest moderne hotell- og overnattingssteder i landet.

 

På Forseth ligger også Vestre Gausdal kirke, en korskirke bygget i tre fra 1784. Før den tid måtte folk i Vestre Gausdal gå til kirken i
Østre Gausdal, en lang og strabasiøs kirkeveg.

 

I Bødal ligger Roppa kraftverk. (5 MW), i elva Roppa. En av deltagerne på turen Olav Ringsrud var med på utbyggingen av dette kraftverket
og ga oss detaljert informasjon om kraftverket og dambruddet som skjedde i 1976.

Under byggingen inntraff  17. mai 1976 et brudd ved en ni meter høy inntaksdemning ved Nordre Ropptjern. Flombølgen,
som hadde en maksimal vannføring anslått til ca. 800 m3/s, forårsaket betydelige skader på jord og eiendom nedover Gausdal, men ikke tap av menneskeliv,
takket være at alle var ute og feiret nasjonaldagen.

Demningen ble senere bygd opp igjen og kraftstasjonen satt i drift 1977.

 

Kulturstua i Ro, det endelige mål for dagen.

 

Lina Dybdal & Tor Jacobsen eier og driver Kulturstua i Ro, en fjellgård med gamle tømmerhus og bratte jorder. Her finnes hester og høner,
urtehage og blomsterbed i mange etasjer. Gårdsrestauranten med plass til 60 gjester, ligger midt på tunet. I den gamle låven har de plass til 80 gjester.
I årestua og oldemor Bertes kjøkken kan de ta imot inntil 25 gjester.

 

I gårdsrestauranten der all mat er hjemmelaget og måltidene krydres med historier om mattradisjoner fikk vi servert lunsj av ferskvannsfisk,
hermetiserte kjøttkaker og vilt med ferske grønnsaker og krydderurter fra egen hage og hjemmebakt brød. Råvarene var hentet fra fiske,
jakt og bærplukking i Vestfjellet. I kjøkkenet var råvarene marinert, sylta, hermetisert, eller tørka.
Til slutt fikk vi deilig dessert med kaffe attåt.

 

Etterpå fikk vi en interessant omvisning i urtehagen av Lina og  og i årestua og oldemor Bertes kjøkken av Tor. Han bles også i luren for oss.

 

Mette av mat og opplevelser takket vi for oss og satt kursen hjemmover. Med Knut Olav   Sveen som rolig og dyktig sjåfør kom vi vel hjem.
Leder i Snertingdalstreff Per Kristenstuen takket sjåfør og alle for en fin tur.

Ref. Bernt Nygård

 

 

    

 

 

  

 

Historiemøte på Lindheim den 26. mars 2013

Per Kristenstuen ønsket velkommen og viste en video fra rusletur til Lundon og Gulsetområdet i 1988. Bernt Nygård hadde filmet og beklaget kvaliteten
på  bildene på filmen.

På filmen orienterte Arvid Stubberud og Arve Kværnlien om plassene vi var på, mens Alf Habu fortalte historien om Bakfot Berte.

Etter kaffepausen viste Per en video fra åsen hvor det var ventet flyslipp under krigen. Han orienterte videre om sommerens arrangement.
Blandt annet en planlagt busstur til Gausdal lørdag 29. juni og en rusletur til Bratengsmarka den 7. august.

Fra Historielagets årsmøte nevnte han at Frank Solbakker ble utnevnt til æresmedlem i Gjøvik historielag og at Roy Magne Sveen ble gjenvalgt som leder i histoielaget.

Videre vedtok vi å gå til innkjøp av en GPS som kan brukes til å kartfeste ting og steder på kartet.

Ellers må vi prøve og rydde opp igjen merkede stier. Tils slutt viste Per en video fra merking av Røstadsetervegen og fra Liersetra.

Neste møte er tirsdag den 30. april på Lindheim.

Ref. Bernt Nygård

 

 

 

______________________________________________________________________________________________________________________________

Historiemøte på Lindheim den 26. februar 2013.

 

Per Kristenstuen ønsket de 27 fremmøtte velkommen og orienterte om kveldens program. Deretter ga han ordet til Arne Martin Røste som skal fortsette
sitt foredrag om skisporten i Snertingdal og Olaf Hoffsbakken.

Han begynte med å fortelle om Sverre og Petter Bergli sine meritter i skisporet fra 1933 og utover.

Interessen for skisport har holdt seg bra for sist helg var det mange snertingdøler, unge og eldre som gikk bra i Madshus skifestival på Gjøvik.

Øvre Snertingdal idrettslag hadde en aktiv periode i 1940/ 41 hvor de arrangerte langrenn, skiskyting, sykkelritt og orienteringsløp m.m.

Stafett og lagkonkurranser.

Snertingdal vant en stafett på Gjøvik i 1946. Dalaveringa gjorde det bra med sine lag i mange år.
Da Snertingdal ble kretsmestere på Dokka i 1962 var det en stor opplevelse for Arne Martin som var selvoppnevnt sekundant.
Dalaveringa deltok mange ganger i Raufoss-stafetten og gjorde det bra. Også Snertingdal arrangerte kretsmesterskap flere ganger.

Fra ca 1970 ble det arrangert skolestafetter for hele kommunen og de fra dala gjorde det bra flere ganger. Også i Torpa gjorde snertingdølene det bra i lagkonkurranser.

Fra så tidlig som på 1930 tallet ble det arrangert skjold- konkurranser mellom alle skolene i dala. Det bidrog sterkt til den store interessen for skisporten.

 

Etter ei god kaffepause orienterte Per om busstur og  rusletur til sommeren og om årsmøte i Gjøvik historielag som holdes på Stokke gård den 19. mars.

 

Arne Martin orienterte videre om slalomaking i Lyshauglijordet og Ekerjordet hvor bl.a. Johannes Røstad gjorde det bra.

Interessen for sporten går opp og ned, men i dala har det vært bra aktivitet. Storhetstida var fra 1930 tallet til etter krigen. Olaf Hoffsbakken var den store stjerna.
Han tok i alt 8 kongepokaler og tilsammen 21 premier i Holmenkollen. Han tok sin første kongepokal der og det var det mange som unte ham, da han var
godt likt som menneske og skiløper. Han gikk for Snertingdal helt til 1950 selv om han flyttet til Gjøvik i 1936. Olaf vant det første Gravåsløpet som gikk i 1936.
Han vant det flere ganger også og det siste rennet som gikk i 1946.

Ref. Bernt Nygård

   

_______________________________________________________________________________________________

 

Historiemøte på Lindheim 29.1.2013

Leder i Snertingdalstreff Per Kristenstuen ønsket 23 historie interesserte personer velkommen til et nytt historiemøte i et nytt år.
Spesielt velkommen var Arne Martin Røste som skulle kåsere om skihistorien i Snertingdal.

Han begynte med det ferskeste at søskene Nordset, Karen Amalie og Peder Elias hadde gått bra renn sist helg, noe som tyder på at skisporten holder seg bra her i dalen.

Han fortsatte videre med begynnelsen da en velkjent skiløper og bjønnskytter Adrian Trettsven tok 3. plassen i et skytterstevne på Biri i 1839.
Noen flere opplysninger har ikke vært tilgjengelige før rundt forrige århundreskiftet da to snertingdøler hevdet seg på hvert sitt vis i et hopprenn på Lierjordet i Redalen.
Peder Lønnum som vant rennet og Anton Bergli som ble tildelt ekstra premie for dagens styggeste fall. Han nevnte videre et skirenn på Snartumsjordet i 1902 hvor
kjente og mindre kjente navn hadde gjort det bra.

I 1925 ble Snertingdal skiforening stiftet. I januar 1926 arrangerte de det første skirenn i Korpebakken. I 1927 skiftet de navn til Snertingdal skilag.
På denne tiden var det dårlige tider og folk hadde god tid til å gå på ski. Det ble da stiftet flere skilag og bakkeklubber.

Etter hvert ble Olaf Hoffsbakken kjent og en stjerne i skisporet. Han fikk 6 utenlandsturer. Den første i 1933. Han tok flere medaljer og titler bl.a. ble han verdensmester i kombinert.
Det grodde opp et aktivt skimiljø rund Olaf. Flere med etternavnet Bergli ble nevnt. Mange deltok i NM og forskjellige landsrenn. Interessen holdt seg godt i alle år
og mange snertingdøler har deltatt i mange kjente renn bl.a. Holmenkollen.

Det var mange skibakker i dalen og kombinert var den store øvelsen i nitten tredve og- førtiåra. Bakkerekorden i dala er kanskje over 60 meter.

Arne Martin Røste har skrevet en fyldig bok om Olaf Hoffsbakken og skisporten i Snertingdal og vil fortelle mer om dette på neste historiemøte den 26. februar.

Etter ei god pause med snitter og bløtkake var det

Årsmøte i Snertingdalstreff for 2012.

1. Sekretær Bernt Nygård gjennomgikk årsmeldinga som ble enstemmig godkjent.
2. Kasserer Ottar Kvernlien gjennomgikk regnskapet som også ble enstemmig godkjent.

3. Valg: Leder: Per Kristenstuen

                Nestleder: Alf Andersen

                Kasserer: Ottar Kvernlien

                Sekretær: Bernt Nygård

                Revisor: Arvid Haug

                Bokansvarlig      : Leif Kvernlien

                Repr. I Kirkerudkomiteen: Tore Pettersen

                Repr. I styret for Gjøvik historielag: Per Kristenstuen

                Personlig varamann: Johan Ruud

4. Per orienterte om aktiviteter vi planlegger til sommeren. Bl.a. Rydding av gamle             

   seterveger.

5. Bernt orienterte om mulig busstur i juni til Kulturstua i Ro, Vestre Gausdal.

Møte slutt.

Ref. Bernt Nygård

 

    

 

_________________________________________________________________________________________________________________________

 

Historiemøte på Lindheim den 30.10. 2012 

Leder Per Kristenstuen ønsket velkommen til 15 historieinteresserte personer og ga ordet til Knivmaker Svein Rudnå fra Kongsberg.

Han presenterte seg med at han vokste opp i nærheten av en gård med smie og en aktiv smed som han besøkte ofte. Slik ble han fascinert av smedfaget fra han var smågutt.

Han fortalte om sin første kniv, som ikke holdt så lenge, men viste fram en slire han hadde tatt inn deler på, fra sin første kniv`s slire. 

Han kom videre inn på Knivloven som kom i 1993. Den regulerer lovligheten av å bære kniv på offentlig sted. Før bar alle kniv, lange tradisjoner med det.
Gulatingloven fra ca år 900 omtaler bla. at trellene hadde lov å bære kniv. Det var deres redskap.

En annen gammel skikk var at når jentene fikk kniv i slira si, var det et bevis på at de var offentlig forlovet. 

Det er mange forskjellige knivtradisjoner rundt omkring i landet vårt. Han nevnte Telemarks- kniven, Aust-Agder- kniven  og kniver fra Oppland. Spesielt Totenkniven.

Det hele startet i Kolbu i 1855 og 20 år senere var det 44 knivmakere og 5 knivsmeder i Kolbu og Vestre Toten inkl. Eina.
Ikke rart at Vestre Toten kommune har to kniver i sitt kommunevåpen.

På begynnelsen av 1900 tallet ble handelsmenn viktige aktører for knivmakerne. De leverte mat og varer og fungerte som bank for disse.

Mange handelsmenn fikk også navnet sitt på knivene, bla. O.H. Skonnord på Gjøvik.

På denne tiden ble det på Toten laget ca 40000 kniver i året. Mange ble pakket i tønner og eksportert til USA. 

Rundt 1915 begynte de første knivmakerne i Raufossfabrikken hvor de tjente ca 20 kr i måneden, noe som var ca dobbelt så mye som de hadde tjent tidligere.

Dette ble slutten på knivmakeryrket i stor stil. Morakniven og Geilokniven tok over. 

Svein Rudnå fortalte at han begynte med å lage skaft og slirer, men skjønte snart at han måtte lage hele kniven selv.  Det nyeste er at han lager kniver av såkalt pulverstål,
noe som gjør at de kan  brukes mye og lenge før de må slipes. 

Han avsluttet med å sitere fra en patriotisk hyldest til tollekniven, diktet heter faktisk «Tollekniven» og er skrevet av en dansk forfatter som het Chr. Winter: 

Jeg er fra Norge og jeg er god,

mit Skaft er gjort av valbjørkrod,

mit Sølv er grodd i Kongsbergs Schacht,

mit Staal fra Fossum Gruber braght.

 En Nordmann som forstod mig best,

Har mig i Sølvsliren fest,

min Pynt er pen, men gammeldags,

jeg er just av rette Slags,

saa jeg er skarp og stiv og sterk,

og dyktig til hver Daad og Verk.

Jeg er fra Norge og jeg er god. 

De frammøtte var oppfordret til å ha med seg kniv og noen hadde med kniver som var av edel vare.

Referent: Bernt Nygård

      

 

 

____________________________________________________________________________________________________________________________________________________

 

Tirsdag 26.oktober 2012 hadde Snertingdalstreff møte på Lindheim. Kveldens kåsør var Trygve Bjark, som snakket om energi, og Arild Brenner krydret det hele med noen friske låter på torader. 

Trygve Bjark holder foredrag om forskjellig slags energi i Snertingdal.

I et historisk perspektiv er det for Snertingdal de tre V`er:  Ved -Vann og Vind som ble brukt, inntil elektrisiteten kom til bygda for nesten 100 år siden.

Bjark nevnte fordeler og ulemper ved dagens viktigste energikilder, som vann, kull, olje, naturgass og kjerneenergi. Fremtidens energikilder ble også nevnt, som tidevann, bølgekraft, bioenergi, geotermisk energi, vind, hydrogenfusjon og solenergi. På papiret ser dette kanskje kjedelig ut, men Bjark snakket på en forståelig og pedagogisk god måte. Også de miljømessige sidene ved forskjellige energiformer ble kommentert.

Han forklarte om begrep som kilowatt og kilowatt time (KWh), og større mengder som MWh, GWh og TWh.

Energi i hjemmet og forståelse av strømregningen, med nettleie, avgifter og strøm var også tema.

Bjark kom inn på Statskrafts store overskudd, som er resultatet av en evigvarende ressurs som er fellesskapets eiendom, og som ikke bør selges til private. Staten må forvalte denne naturressursen

til fordel for alle innbyggerne.

Til slutt ble overføringssystemene for strøm et tema. Bjark kunne på rams de forskjellige distrubusjonsnett i hele Sør-Norge, og tok for seg et dagsaktuelt tema; nemlig sjøkabler eller luft fra Sima i Eidfjord til Samnanger øst for Bergen. Han fortalte at ledningen i Hardanger krever 260 master, mens det i Norge er 30 000 master av samme type og størrelse!

Eventuelle problemer ved de forskjellige alternativer ble drøftet og kommentert.

Konklusjonen ble nok at hvis dette møte skulle bestemme, så blir det master i Hardanger.

Kaffekos hører med!
Referent og foto: Per Arnulf Kristenstuen.

_______________________________________________________________________________________________________

Historiemøte Lindheim 25.09.2012

 

Sommeren er over og det er tid for de tradisjonelle historiemøtene på Lindheim.

Lederen kunne ønske hele 24 historieinteresserte velkommen til kveldens møte. Frank Solbakken var kveldens kåsør, og temaet var mulig finneinnvandring til Snertingdal.

Frank startet med å fortelle om bakgrunnen for den store utvandringen fra Finland til Sverige og til Finnskogen på norskesiden. Ikke alle slo seg ned og til ro der. Noen dro også videre vestover og Frank fortalte at det er dokumentert finner på fire steder i Vardal. I følge manntallet fra 1666 er det også finner i Snertingdal. Nemlig i Kvisgårdsmarka og noen år senere også i Seegårdsmarka. I årbok nr. 17 og 20 har Frank skrevet to årbokartikler der kveldens tema er utdypet.

Etter Franks kåseri ble det kaffekos. Snertingdalstreff har ofte hatt opplesing på sine møter, og Jakob Breda Bulls beskrivelser av bygdeliv og mennesketyper har vært populært stoff. I kveld fikk vi høre Leif Kvernlien lese den fine beretningen om Puss-Jo.

   

____________________________________________________________________________________________________________________

 

Rusletur på åsen 8. august 

Rusletur til eldgamle jernutvinningsanlegg og fangstgroper var bestemt til 8. august. Etter sommerens nesten sammenhengende regnvær var vi spente på været, men vi var heldige - solen skinte og alt lå til rette for en vellykket tur.

Frammøte var ved Lia Dagligvare og vi kjørte derfra i samlet tropp inn på åsen. 25 interesserte møtte opp. Første stopp var vest for Stor-Svarken, der Snertingdalstreff har klargjort et jernvinneanlegg til formidling. R 22 C heter anlegget. Her er informasjonstavler satt opp og rasteplass med bord og krakk er på plass.

Per Kristenstuen redegjorde om kjente jernutvinningsanlegg i området, som  var kjerneområdet for jernutvinning i Snertingdal. Jernproduksjonen startet 2-300 år før Kr.f., og holdt på til middelalderen. En tidsdybde på ca. 1500 år. Ingen andre steder har hittil dokumentert så lang epoke med overlappende dateringer.

C14-dateringer viser at dette anlegget (R 22C) var i drift noen tiår før Kristi fødsel, men hvor lenge hvert enkelt anlegg var i drift er ukjent. Vi så også på myrmalm som er blottet i veiskråningen, tett ved anlegget. Myrmalm, sammen med trekull, er jo hovedingrediensen for jernutvinning.

Turen gikk så videre inn på Kråkhuggu. Der er det gjort arkeologiske undersøkelser av et elgfangstanlegg med 48 groper. Pollenanalyse av myer ved seterområde er også utført. Det var Per som redegjorde for disse undersøkelsene også. Han fortalte om pollenanalysens fortreffelighet ang. påvising av tidligere tiders skog og vegetasjonshistorie. Myrene har jo bygd seg opp lag på lag etter siste istid, og kan leses som ei bok fra bunnen av myra som er eldst og til dagens overflate. Kull i prøvene indikerer enten skogbrann, eller menneskelig aktivitet.

En kort oppsummering av de mest interessante fakta av undersøkelsene:

Myrdannelsen startet for 8-9000 år siden – det har vært mennesker i området hele tiden, ikke mange men noen – beitedyr i området for ca. 3200 – 2500 år siden og forsøk på dyrking av havre og bygg for ca. 2600 år siden – jordbruk fra for 1750 år siden til i dag, med unntak for ca. 200 år etter Svartedauen 1350.

Skogen har vært ulik dagens skogbilde. Bjørk, furu og or dominerte først. Enkelte hassel og almetrær. Undervegetasjon av vier, snelle, kråkefot og bregner. Noen lind og eiketrær vokste i området for 6000 – 3200 år siden. Furu og bjørk dominerte så til grana innvandrer i vikingtid og skogen ble slik vi ser den i dag.

Siste temaet var elgfangst i grop. Et fangstsystem med 48 groper strekker seg fra Bratengsetra til Lortmyra. Ved Rødstadsetra har Snertingdalstreff lag et formidlingsanlegg. Informasjonstavler og krakk/bord er på plass her også.

Per fortalte at fangst av elg i grop har vært en effektiv fangstmetode i lang tid. Flere tusen groper i Norden og Russland beviser dette. Mellom gropene ble det bygd sperregjerder for å lede elgen til gropa. Der slike gjerder krysser myr er det muligheter for at trevirke blir konservert i myra, og arkeologer kan finne rester som kan C14-dateres. Per fortalte at slike rester er funnet i dette anlegget. Ved undersøkelser i år 2000 ble to pæler og en tilhugd stokk funnet. Pælene sto ca. 55 cm. fra toppen av myra og nedover. De er datert til Kr. f. Stokken som lå horisontalt og ca. 85 cm. dypt ble datert til å være 3300 år. Detter var så gammelt at arkeologene tvilte på om den var fra fangstanlegget. To år senere kom derfor arkeologene igjen for å gjøre nye undersøkelser, da fant de en pæl på 55 cm. som sto loddrett i myra, fra 85 cm og nedover. 7 stokker liggende med retning mellom gropene ble også funnet. Pæl og stokkene er datert til eldre bronsealder fra 1600 - 1250 f.Kr. Altså ca. 3500 år gamle.

Kaffe og niste var så neste post på programmet. Til slutt gikk alle en tur over setervollene langs rekka med fangstgroper. På turen fortalte Leif Kvernlien noe gamle historier og sagn fra området, sagnet om kua Dramei var en av de.

Helt til slutt takket Åse Felde arrangørene for en interessant og hyggelig tur.

Hilsen Per Kristenstuen

    

Klikk i bildene for større format.

   

 

____________________________________________________________________________________________________

22 historieinteresserte ruslet den 20. juni den gamle bygdevegen i Snertingdal.
Vegen blir i  dag  kalt «Gamlevegen». Vi startet opp ved Finnbrua og gikk til Lunden, en strekning på ca. 3 km.

Gamlevegen var hovedvegen i bygda fra den ble bygd i 1790-årene til dagens veg, fylkesveg 249, ble bygd 1910-1915. På turen passerte vi ruinene fra husmannsplassen Røstadskogen.
Videre passerte vi Søndre Røstad, Øverjordet og Nordre Røstad.

Det ble orientert om stedene etter hvert som vi ruslet. I Nordre Røstad har samme slekt drevet gården så langt tilbake det er skriftlige kilder. 13 generasjoner er dokumentert.
Leder i GH, Roy Magne, har en gren av sin slekt herfra. Røstad ble delt i nordre og søndre på 1720-tallet. Gårdene lå nærme hverandre til Søndre Røstad ble flyttet i 1879 -80, til der den ligger nå.
Det ble også nevnt at en av flere kullgroper på Røstad eiendom er C14-datert til like etter Svartedauen. Gården er nok eldre, trolig ryddet i vikingtid, navnet tyder på det.
På nordre Røstad tok vi en skikkelig kafferast og fikk også en grei orientering om gården av Roy Magne.

Lengre mot vest passerte vi nedenfor Øversveen, en tidligere husmannsplass under Lunden. Tidligere var det to Øversveen-plasser, søndre og nordre. Mange snertingdøler har forfedre fra disse plassene.

Vi kom så til Lunden-gårdene, også dette var en gård til 1720-tallet, da den ble delt i nordre og søndre. Lunden er sannsynlig en av de eldste gårdene i bygda. Det er dokumentert at gården hadde seter på Kråkhuggu på 1600-tallet, men jordbruksaktiviteten er med pollenanalyse på Kråkhuggu, dokumentert mye lengre tilbake i tid. Å bestemme alderen på gårdene etter navnet er nok en usikker metode. Likevel tyder mye på at Lunden kanskje ble ryddet på 3-400-tallet. Pollenanalyse forteller at de eldste gårdene i bygda ble ryddet på denne tid. I historisk tid har gårdene hatt sag og mølle som alle andre matrikkelgårder. Mange husmannsplasser, både sør og nord for gårdene har det også vært.

Ved Lunden var vi ved målet og kunne oppsummere en hyggelig tur i fine omgivelser og i strålende vær.

Ref. Per K.

 

_______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

 

24. april var det duket for et nytt historiemøte på Lindheim.
Som så mange ganger før hadde Snertingdalstreff hyret inn Ottar Tangen fra Torpa for å kåsere.  Kveldens tema var Randsfjordkonflikten, en arbeidskonflikt som varte fra 1929 og helt 1936 før den ble endelig løst. 27 historieinteresserte møtte opp og fikk høre ei interessant fortelling. Ottar fortalte at kampen mellom de forskjellige parter var hard. Partene var skogsarbeidere/fløter på den ene siden og skogeiere på den andre. Det var svært dårlige tider i mange bygder på denne tiden, og spesielt i Torpa. «Hungersnød i Torpa» skrev Oppland Arbeiderblad. Årsaken til konflikten var svært lave tømmerpriser, kombinert med et anbudssystem der skogsarbeiderne underbød hverandre for å få litt fortjeneste. Skogsarbeiderne ville ha slutt på anbudsordningen og forlangte tariffavtale og organisasjonsrett, noe skogeierne ikke ønsket. Under konflikten gikk det hardt for seg. Noen skogsarbeidere ble streikebrytere, som var svært upopulært for de streikende. Sinnene ble satt så i kok at høyreregjeringen satte inn statspoliti for å beskytte streikebryterne. Men etter 7 år kamp ble konflikten løst, skogsarbeiderne fikk tariffavtale, og aktivitetene i skogen kom igjen i normalt gjenge.

Etter kaffepausen fikk Ottar atter ordet, og fortalte om ei strabasiøs helg for ca. 60 år siden. Ottar var langrennsløper og deltok på Harestua på løp på lørdag, og skulle til hjembygda Torpa for å gå løp på søndag. Ottar og kameraten Martin kom med tog fra Harestua til Gjøvik stasjon på lørdagskvelden, men rakk ikke bussen til Torpa. Etter en rusletur til Raufoss i minus ca. 25 grader, der de overnattet på kummerlig vis både ang. mat og soveplass, kom de likevel til Torpa på søndag. De var heldige og fikk skyss fra Raufoss med en bekjent, som også skulle til Torpa å gå langrenn. Etter løpet møtte Ottar ta skiene fatt og gå hjem til Skartlibygda. Etter noen timers søvn og hvile, bar det så til skogs på tømmerhogst i grålysningen på mandag. Slik var «treningsopplegget» for langrennsløperne for 60 år siden.

 

Ottar er svært god til å fortelle. Han er god til å beskrive detaljer og husker godt. Det er derfor lett å leve seg inn historiene som Ottar forteller..

Konklusjonen må bli: Et interessant og artig historiemøte på Lindheim.

Ref. Per Kristenstuen